Policydokument for lønn-og arbeidsmarked

1.1. Studentpolitisk utvalg mener at studentmedlemmer i Norsk psykologforening bør ivaretas i Norsk psykologforening og Akademikernes forhandling om lønns-og arbeidslivsrettigheter med arbeidsgiver.

1.2 Studentpolitisk utvalg mener at studieprogresjon, tilegnelse av kunnskap og ferdigheter bør gjenspeiles i lønns-og arbeidslivsrettigheter dersom det er relevant for arbeidet man utfører.

1.2.1 Studentpolitisk utvalg mener at universitetene bør utstede kompetansebevis på forespørsel fra studenter. Kompetansebeviset skal gjenspeile hvilke faglige kvalifikasjoner studenten har på daværende tidspunkt. 

1.2.2 Studentpolitisk utvalg mener at utdanning skal lønne seg. Det er rimelig at studentmedlemmer avlønnes på lik linje med andre helse-og sosialfaglige utdanninger som har jobb ved siden av studiene. 

1.2.3 Studentpolitisk utvalg mener at studentmedlemmer bør avlønnes etter følgende prinsipper:

​​1.2.3.1 Etter fullført 1 år: lønn tilsvarende miljøarbeider

1.2.3.2 Etter fullført 3 år: lønn tilsvarende miljøterapeut

1.2.3.3 Etter fullført 5 år og der arbeidsoppgaver tilsvarer de til en autorisert psykolog: 90 % av psykologlønn

1.3. Studentpolitisk utvalg mener at arbeidsgiver skal sørge for tilstrekkelig og forsvarlig opplæring i alle aktuelle arbeidsoppgaver. Denne opplæringen skal være lønnet.

1.4 Studentpolitisk utvalg mener at arbeidstakere skal ha trygge rutiner for varsling, juridisk-og helsemessig bistand ved trakassering og mobbing i arbeidslivet. 

1.5 Studentpolitisk utvalg mener det bør avtalefestes sentrale lønnsavtaler for psykologstudenter.

1.6 Studentpolitisk utvalg stiller seg kritisk til frivillige engasjement der studenten bruker sin kompetanse som psykologstudent. Engasjement der man anvender kunnskaper som psykologstudent, og hvor dette spesifikt etterspørres i eventuelle utlysninger, skal som hovedregel avlønnes. Avlønningen skal speile studentens faglige kompetanse.

1.7 Studentpolitisk utvalg mener det er et viktig prinsipp at stillinger i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) som stiller krav til kompetanse knyttet til hvor langt man har kommet i studiet, og pålegger arbeidstaker ansvar i tråd med disse kompetansekrav, bør føre til høyere lønn enn stillinger som ikke innebærer slike kompetansekrav og ansvar.