Barne- og ungdomspsykologi - 011

Kurset skal sikre at barnet og familiens perspektiv blir ivaretatt i pasientforløp. Psykologen skal få kjennskap til metoder for å sikre brukermedvirkning. Kurset skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante metoder for kvalitetssikring av arbeidet, både i pasientkontakt og i veiledning. Etter kurset skal psykologen ha økt kunnskap om etablering og reparasjon av terapeutisk allianse i pasientforløp. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.
Etter kurset skal psykologen:

• Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering, systematisk tilbakemelding og forbedring av praksis
• Kjenne til metoder for å ivareta barn, unge og foresattes ønskemål, subjektivitet og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
• Ha økt kunnskap om etablering, vedlikehold og reparasjon av terapeutisk allianse, individuelt og i familier

Kurset skal gi kunnskap om transaksjonsmodellen om grunnlagsforståelse i utredning og behandling av sped-og småbarn og deres omsorgssystem. Det vil bli lagt vekt på svangerskapsperioden, tidlig samspill og tilknytning, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Videre vil betydningen av omsorgspersonenes psykiske helse og atferd for sped- og småbarnets utvikling og helse bli vektlagt. Terapeutiske tilnærminger i arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner vil introduseres.

 
Etter kurset skal psykologen:

• Ha økt kunnskap om sped- og småbarns utvikling og kommunikasjon i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår.
• Ha økt kunnskap om sentrale utredningsverktøy både hva angår svangerskap, barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner.
• Kunne gjenkjenne risikofaktorer og beskyttende faktorer i samspill som har betydning for barnets utvikling og tilknytning.
• Ha økt kunnskap om sentrale behandlingsmetoder for sped- og småbarn og deres omsorgssystem.

Etter dette kurset skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Kurset tar for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for.

  
Etter kurset skal psykologen:

• Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for barn ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
• Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer
• Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis)

Kurset vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge har det i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling.

Etter kurset skal psykologen:

• Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid
• Ha kunnskap om ulike forskningsbaserte og teoristyrte familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger
• Kunne ivareta barnet i samtaler der barnet betraktes som "problemet" og/eller der foreldre har egne vansker
• Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
• Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn, og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke og/eller volds og/eller avhengighetsproblematikk. I tillegg ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom
• Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk, og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling

Kurset gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i arbeid med ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser.

  
Etter kurset skal psykologen:

• Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for ungdom ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
• Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, mobbing, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse)
• Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse
• Økt kunnskap om spesialistens ansvar for tvangsbruk
• Kunne drøfte etiske dilemma i komplekse saker der grunnbetingelsene for medbestemmelse er utfordrende
• Kjenne til relevant kunnskap om veiledningsmetodikk og ha økte forutsetninger for veiledning av psykologer og andre fagpersoner