Målbeskrivelse for arbeidspsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i arbeidspsykologi inneholder:

Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i arbeidspsykologi
Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering

Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser. Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål

2. Beskrivelse av spesialiteten i arbeidspsykologi

2.1 Definisjon

Arbeid er av vesentlig betydning for mening, mestring, identitet, tilhørighet, livskvalitet og god psykisk helse. Å være utenfor arbeidsliv eller utdanning påvirker både psykisk og somatisk helse. Arbeidspsykologi dreier seg om forholdet mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav, samt kunnskap om hva som fremmer og hemmer tilpasning og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidspsykologi har et normalpsykologisk fokus med vekt på individets ressurser, motivasjon og utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Spesialisten i arbeidspsykologi kombinerer denne kunnskapen med kompetanse om psykisk helse, utredning og behandling.

Hensikten med programmet er å gi spesialisten systemisk og individrettet kompetanse for å fremme deltakelse i arbeidslivet; bidra til inntreden og tilbakeføring i arbeidslivet, forebygge sykefravær og frafall, samt bidra til helsefremmende arbeidsplasser.

2.2 Funksjon og virkeområde

Spesialiteten i arbeidspsykologi møter befolkningens og samfunnets behov for et inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, og et effektivt og koordinert behandlings- og hjelpeapparat. Spesialiteten gir økt forståelse og kunnskap om betydningen av å jobbe med arbeid og helse parallelt.

Spesialister i arbeidspsykologi har et bredt virkeområde og kan jobbe på en rekke steder. Aktuelle virkeområder er:

Helsetjenester i første- eller andrelinje
NAV
Kommunale eller private arbeidslivstjenester

Eksempler på arbeidsplasser er:

DPS
Helse i Arbeid/Raskere tilbake
Rask psykisk helsehjelp i kommunen
NAV Arbeidsrådgivning
Senter for jobbmestring
Arbeidsrettet behandling og rehabilitering
Bedriftshelsetjeneste
Private foretak som yter konsulenttjenester overfor organisasjoner (HR og ledelse)

2.3 Roller og oppgaver

Arbeidspsykologisk kompetanse kan anvendes i mange roller, hvor de vanligste er:

Behandler
Konsulent
Veileder
Rådgiver
Utreder
Underviser
Sakkyndig
Metodeutvikler
Forsker

En spesialist i arbeidspsykologi har ansvar for at psykologfaglige og arbeidsrettede perspektiver tas med ved utvikling av tjenester innen arbeid og helse. Psykologspesialisten bidrar med å utvikle og forvalte et helhetlig tjenestetilbud til befolkningen.

Spesialisten i arbeidspsykologi har kompetanse til å utføre følgende oppgaver:

Arbeidsrettet behandling og rehabilitering
Utredning og vurdering av arbeidsfunksjon
Forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet
Bidra til inkluderende, helsefremmende arbeidsplasser og god arbeidshelse
Veiledning av individer, organisasjoner og velferdssystem for å oppnå inkludering
Rådgivning til aktører i arbeidslivet og velferdssystemet ved vurdering av arbeidsevne og valg av tiltak
Kartlegging, utvikling og gjennomføring av tiltak for å fremme sunne arbeidsmiljøer og god arbeidshelse
Utvikling av hensiktsmessige samhandlingsmodeller mellom arbeidsliv, helsetjenesten, NAV og det øvrige tjenesteapparatet

2.4 Målgruppe

Psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og:

Vil lære om arbeidets betydning for psykisk og somatisk helse, livskvalitet og livsvilkår
Vil jobbe klinisk og/eller systemisk med et viktig samfunnsoppdrag
Vil bidra til inkludering i arbeidslivet og forebygging av utenforskap

3. Læringsutbytte

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet. Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i arbeidspsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative» (NKR)

3.3.1 Kunnskaper

Etter gjennomført obligatorisk program i arbeidspsykologi skal psykologen ha kunnskap om:

Sammenhenger mellom psykisk helse, sykefravær og uførhet
Sammenhenger mellom forhold i arbeidsliv og utvikling av helseplager (eksempelvis behov for krav, kontroll og støtte)
Sammenhenger mellom helseplager, arbeidsdeltakelse og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen
Utredning og kartlegging av helsetilstand og arbeidsfunksjon
Relevante test- og kartleggingsverktøy og nytteverdi og begrensinger ved disse
Behandling av psykiske lidelser med samtidig jobbfokus
Tiltak som bidrar til arbeidsdeltakelse for personer med nedsatt arbeidsevne
Hvordan sosiale, kognitive og emosjonelle faktorer påvirker beslutninger knyttet til arbeidsliv og deltagelse
Hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksuell orientering kan påvirke arbeidstilknytning og helse
Faktorer på arbeidsplassen som virker helsefremmende og faktorer som øker risiko for utvikling av helseplager
Sammenhengen mellom konflikter, mobbing og helseplager på arbeidsplassen- kjennetegn og intervensjoner
Ulike bransjer og deres tilhørende krav til arbeidsutøvelse
Arbeidsmiljøloven og det bredere rammeverk som regulerer arbeidslivet, helsetjenesten, velferdssystemene og det øvrige tjenesteapparatet
Metoder som bidrar til å utvikle ledere og ledelse for å sikre helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser
Hvordan inkludering og arbeidsdeltagelse påvirkes av endringer i teknologi, organisatoriske strukturer og prosesser

3.3.2 Ferdigheter

Etter gjennomført obligatorisk program i arbeidspsykologi skal psykologen ha ferdigheter i:

Å utrede og kartlegge helse, kognitiv fungering, motivasjon, personlighet, yrkespreferanser og arbeidsfunksjon/arbeidsevne
Å utarbeide forebyggende og helsefremmende tiltak for arbeidsdeltagelse
Jobbrettet terapi og veiledning
Å formidle relevante test-, utrednings- og intervensjonsresultater både skriftlig og muntlig, inkludert til samarbeidspartnere
Å veilede ledere om psykisk helse og tilrettelegging på arbeidsplassen
Å utarbeide forebyggende og helsefremmende tiltak for arbeidsdeltagelse
Å anvende metoder for å støtte og vedlikeholde arbeidstakeres og arbeidssøkeres motivasjon, engasjement og trivsel
Å kartlegge, iverksette og evaluere tiltak som kan fremme et godt arbeidsmiljø
Å håndtere mellommenneskelige konflikter på arbeidsplassen
Å kartlegge og iverksette tiltak ved mobbing og trakassering på arbeidsplassen

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen.

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i arbeidspsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.1 Arbeidspsykologisk praksis

I løpet av de tre årsverkene med arbeidspsykologisk praksis skal psykologen ha omfattende erfaring med (tilsvarende én gang hver uke i ett år):

Utredning og kartlegging av psykisk helse, kognitiv fungering, motivasjon, personlighet, yrkespreferanser og arbeidsevne sett opp mot muligheter for yrkesdeltakelse
Å anvende endringsrettede og terapeutiske metoder for å øke muligheten til yrkesdeltakelse
Å samarbeide med ulike instanser i helsevesen, arbeidsliv og velferdsapparat i enkeltsaker

Hyppig erfaring med (tilsvarende én gang i måneden i ett år):

Å anvende tester og kartleggingsverktøy for utredning av arbeidsevne (kognitive tester og personlighetstester), samt tolkning og formidling av resultater sett i forhold til kontekst og kultur
Å bidra med psykologisk kompetanse i forhold til både forebyggende og rehabiliterende tiltak
Konsultasjon og formidling av psykologisk kompetanse overfor samarbeidspartnere
Anvendelse av metoder for forebygging og utvikling overfor virksomheter (dette arbeidet kan for eksempel inkludere: kontakt med arbeidsgivere, opplæring og veiledning i forhold til psykisk helse og sykefravær, funksjonsvurderinger og tilrettelegging på arbeidsplass, arbeidsmiljøutvikling, forebygging og håndtering av konflikter og lederveiledning)

4.1.2 Praksis i helsetjenesten

I løpet av praksisåret i helsetjenesten forventes det omfattende erfaring med (tilsvarende én gang hver uke i ett år):

Utredning, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser
Erfaring med tverrfaglig samarbeid

Hyppig erfaring med (tilsvarende én gang i måneden i ett år):

Kartlegging og behandling av sammensatte lidelser og subjektive helseplager
Differensialdiagnostiske utredningsverktøy for psykiske og sammensatte lidelser

Målet med kursene på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i arbeidspsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med unge og voksne i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i arbeidspsykologi.

Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i arbeidspsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i arbeidspsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene.

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i arbeidspsykologi

Kurs 1: Introduksjon til arbeidspsykologi som fagfelt - 2 dager

Kurset gir en oppdatert oversikt over det arbeidspsykologiske kunnskapsgrunnlaget.

Etter det første kurset skal psykologen ha:

Oversikt over fagfeltet arbeidspsykologi, sentrale teorier, modeller og forskning på feltet
Kunnskap om rammer, tjenesteområder, gjeldende lovverk og samfunnets behov for inkluderende arbeidspsykologiske tjenester
Kunnskap om prinsippene som ligger til grunn for psykologarbeid i fagfeltet, eksempelvis trepartssamarbeidet og den norske velferdsmodellen
Kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for arbeidsdeltakelse og forskningsbaserte tiltak som er relevante for ulike tilstander
Kunnskap om arbeid med forebygging, kartlegging, psykoedukasjon, behandling og oppfølging

Kurs 2: Psykiske lidelser del 1: Utredning, behandling og andre tiltak – 2 dager

Kurs 2 fokuserer på arbeidsrettet utredning og behandling av vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon, stress og sammensatte lidelser. Forskning og teori om hvorfor arbeidsrettet behandling er å foretrekke fremfor tradisjonell behandling ved sykmelding eller fare for sykmelding vektlegges. Kunnskapen skal illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.

Etter dette kurset har psykologen kunnskap om:

Hvordan arbeidsrelaterte forhold påvirker psykisk og fysisk helse
Utredning og behandling av vanlige psykiske helseplager som angst, depresjon, stress og vedvarende utmattelse, samt hvordan disse tilstandene kan påvirke arbeidsevne og arbeidsdeltagelse
Metodiske prinsipper i arbeidsrettet behandling
Tilrettelegging og tiltak på skole og arbeidsplass
Hvordan sykefravær/frafall påvirker individet og omgivelsene

Kurs 3: Modeller og metoder for å fremme godt arbeidsmiljø og arbeidshelse - 2 dager

Kurset gir en innføring i arbeidsgiverperspektiv og ledelse, samt i systemrettede arbeidspsykologiske metoder for å forebygge sykefravær og fremme arbeidshelse. Kurset fokuserer på hvordan iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak på arbeidsplassen, og gir kunnskap om de ulike aktørenes roller.

Etter kurs 3 skal psykologen ha kunnskap om:

Psykologiske perspektiver på ledelse og omstillingsprosesser
Tiltak for å kartlegge, forbedre, forebygge og endre et arbeidsmiljø
Konsultasjon overfor arbeidsgivere, knyttet til press- og stresshåndtering, samt arbeidsbelastninger
Rolleforståelse og etiske dilemmaer i konsulentrollen

Kurs 4: Psykiske lidelser del 2: Utredning, behandling og andre tiltak – 2 dager

Kurs 4 fokuserer på hvordan psykologen kan bidra til deltagelse i arbeidslivet og til jobbmestring på tross av utfordringer som rusproblematikk, smerte, søvnvansker og mer alvorlige psykiske lidelser. Kunnskapen illustreres med eksempler på hvordan psykologen kan diagnostisere og tilby arbeidsrettet behandling og tiltak på et tidlig stadium.

Kurset gir psykologen kunnskaper om:

Hvordan bidra til deltakelse i arbeidslivet og til jobbmestring, på tross av alvorlige psykiske lidelser
Rusrelaterte utfordringer og konsekvenser for arbeidsdeltakelse, samt relevante tiltak og behandlingsmetoder
Utredning av smerte, samt tiltak og behandling ved lettere og mer sammensatte smertetilstander
Utredning og behandling av søvnvansker med fokus på arbeidsdeltakelse

Kurs 5: Arbeidspsykologisk utredning og veiledning - 2 dager

Kurset gir en innføring i arbeidspsykologiske metoder for utredning, rådgivning og veiledning. Psykologers bidrag til utarbeidelsen av arbeidsevnevurderinger i NAV står sentralt. Det samme gjelder kunnskap om psykologens samhandling med relevante aktører, eksempelvis NAV, helsetjenester og arbeidsgivere.

Det vises til eksempler på arbeidspsykologisk praksis, som inkluderer veiledning, psykoedukasjon, utredning og endringsarbeid.

Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:

Hvordan begrepet ‘arbeidsevne’ kan forstås og brukes
Nyttige kartleggingsverktøy i en arbeidspsykologisk kontekst
Hvordan man kan samhandle med NAV, og kjennskap til aktuelle tiltak og virkemidler
Kognitive funksjonsnedsettelser, nevropsykologisk utredning og betydning for utdanning, arbeidsdeltakelse og -funksjon
Tilretteleggingsmuligheter, tiltak og veiledning ved ulike funksjonsvansker
Kultur og mangfold i arbeidspsykologisk praksis

Kurs 6: Konflikter og mobbing i arbeidslivet– 2 dager

Kurset gir kunnskap om potensielle konflikter i arbeidslivet, hvordan disse typisk oppstår, utvikles og kan håndteres. Definisjon av mobbing og trakassering, samt konsekvenser for individ, omgivelser og samfunn vil bli belyst. Kunnskapen illustreres med eksempler på kartlegging, forebygging, intervensjon og forskning på mobbing og konflikter i arbeidslivet.

Etter dette kurset har psykologen fått kunnskap om:

Årsaker til konflikter, hvordan de utvikler seg og kommer til uttrykk
Arbeidsmiljøloven og hvilke paragrafer som skal beskytte enkeltindividet mot overgrep og fremme konfliktløsning
Hvordan konflikter i arbeidslivet kan forebygges og håndteres
Aktuelle samarbeidsaktører i arbeidslivet
Tiltak i mobbesaker på system- og individnivå

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid i spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.