Hopp til hovedinnhold

Målbeskrivelse for barne- og ungdomspsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i barne- og ungdomspsykologi inneholder:

  • Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
  • Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi
  • Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering 
  • Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål  

2 Beskrivelse av spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi

2.1 Definisjon

Spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykologi skal gi psykologene økte forutsetninger for å arbeide med bedring av helse og mestring for barn og ungdom som er i risiko for å utvikle, eller har psykiske lidelser. Kunnskapsgrunnlaget for barne- og ungdomspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av psykiske lidelser. Kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling er det som kommer til særlig anvendelse i arbeid med barn og unge. Spesialiteten skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av den psykiske lidelsen, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med foreldre / pårørende, andre faggrupper, andre relevante fagpersoner og instanser.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i barne- og ungdomspsykologi arbeider i psykisk helsevern og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i psykisk helsevern for barn og unge. I tillegg arbeider spesialister i barne- og ungdomspsykologi i kommunale tjenester for barn og unge, andre spesialisthelsetjenester, statlige kompetansesentra og statlig barne- og familievern.

Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har avansert og relevant kompetanse til å møte strukturelle og individuelle utfordringer for psykisk helse i barne- og ungdomsbefolkningen.

Psykologspesialistene har ansvar for ivaretakelse av faglig forsvarlighet for andre behandleres oppgaver og en særskilt rolle ved tvangsvedtak etter Lov om psykisk helsevern. Ansvaret for faglig forsvarlighet ved vurdering av tvangsvedtak innebærer blant annet å forsøke frivillig behandling. Psykologspesialistens ansvar er også å vurdere hvordan tjenestene kan legges til rette slik at frivillig behandling blir mulig. I psykisk helsevern vil de fleste psykologspesialister ha ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og administrativt ansvar.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi er med på å forvalte en stor del av samfunnets samlede ressurser til helsetjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver:

  • Utrede, gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk og behandle barn og unge med psykiske og psykososiale problemer
  • Utarbeide og gjennomføre selektive og indikative forebyggende tiltak
  • Gi råd/veiledning for helsefremming, mestring, tidlig intervensjon og forebygging
  • Utrede i tråd med evidensbaserte metoder jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og myndighetenes krav
  • Intervenere overfor og behandle barn, ungdom, deres familier og nettverk i tråd med evidensbaserte prinsipper og myndighetenes krav ved hjelp av endringsrettede individuelle- og gruppeterapeutiske metoder
  • Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i helsetjenester for barn og unge
  • Vurdere behov for, og eventuelt vedta bruk av tvang i psykisk helsevern
  • Forske og utvikle metoder samt systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen
  • Veilede andre psykologer
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid  

2.3 Målgruppe

Målgruppe for dette programmet er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som jobber i, eller ønsker å arbeide i, psykisk helsevern for barn og ungdom. Programmet er også relevant for kommunale tjenester for barn og unge, samt statlig barne- og familievern.

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet. Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

  • Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
  • Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
  • Lede strategisk tjenesteutvikling
  • Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
  • Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
  • Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
  • Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i barne- og ungdomspsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative» (NKR)

3.2.1 Kunnskaper

Spesialister i barne- og ungdomspsykologi skal ha kunnskap om:

Utredning

  • Kartleggings- og diagnoseverktøy med hovedvekt på brede kvantitative og kvalitative metoder for å gjennomføre multiaksial differensialdiagnostikk
  • Metoder for undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer som påvirker barns psykiske helse
  • Å utarbeide kasusformulering
  • Å tolke resultater av utredning
  • Rapportskriving og formidling av resultater til barnet/den unge, deres familie og samarbeidende instanser, samt hvilke implikasjoner dette har for dem.
  • Normalutvikling, utviklingspsykopatologi, resiliens og mestring, og hvordan denne anvendes i utredningsarbeidet

Behandling

  • Vesentlige faktorer for å skape terapeutisk allianse med barn og ungdom, samt deres omsorgspersoner
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid med barn og ungdom, foreldre og familien som helhet
  • Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering
    • De vanligste behandlingsmetodene:
      o Foreldrerådgivning/veiledning
      oTerapi med barn og ungdom
      o Familiebehandling
      o Gruppebehandling
      o Psykoedukasjon
      o Veiledning av andre fagpersoner
    • Gjenkjenne psykiske lidelser hos voksne
    • Hvordan foreldres psykiske helse påvirker barn, hvordan samtale med barn om foreldres psykiske sykdom og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke
    • Hvordan samtale med foreldre om deres egen problematikk og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling
    • Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder. Effekt av tidlig intervensjon og påvirkning mht. prognose
    • Hvordan tilpasse behandlingen i arbeid med marginalt fungerende familier

Lovgivning og etikk

  • Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
  • Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet

3.2.2 Ferdigheter

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

  • Skape terapeutisk allianse med barn og ungdom samt deres omsorgspersoner 
  • Gjennomføre utredninger og utarbeide differensialdiagnostiske vurderinger, systematiske kasusformuleringer og behandlingsplaner for barn og ungdom 
  • Utrede psykiske helsetilstander, alvorlighetsgrad, barnets utvikling og behandlingsbehov
  • Utrede og behandle alvorlig psykopatologi hos barn og unge, herunder selvmordsfare, tidlig tegn på psykose og psykosetilstander
  • Ta beslutninger i sammensatte saker og begrunne kliniske tilnærminger
  • Anvende anerkjente endringsrettede terapeutiske metoder, veiledere og behandlingsmanualer, samt kartleggings- og diagnoseverktøy tilpasset barn og ungdom 
  • Gjennomføre terapeutiske prosesser, behandling og endrings- og utviklingsarbeid med barn, ungdom og deres familier
  • Samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser og barnets nettverk
  • Systematisere erfaringer gjennom utviklingsarbeid og/eller prosjektarbeid for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
  • Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen. 

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i barne og ungdomspsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.1 Praksis- obligatorisk program i barne- og ungdomspsykologi

Av det totale praksiskravet på 5 år må 3 årsverk være praksis med barn og unge. Av de 3 årsverkene skal 2 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er vurdering, diagnostisering og behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser i psykisk helsevern for barn og ungdom. Det skal tilstrebes erfaring med barn i alle aldersgrupper (førskolebarn, skolebarn og ungdommer).

I løpet av den samlede praksistiden på 5 år må 1 årsverk være i arbeidsforhold der hovedoppgavene er klinisk praksis med voksne.

I løpet av de to årene med klinisk praksis med barn og unge skal psykologen ha:

Omfattende erfaring med å (tilsvarende en gang hver uke):

  • Utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykiske lidelser, suicidalitet, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillsvansker
  • Gjennomføre behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge og deres familier
  • Vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse; vold, traumer, rus og psykososiale belastninger

Hyppig erfaring med (tilsvarende en gang hver måned):

  • Ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid og nettverks- og systemarbeid som rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid
  • Samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter
  • Kvalitetsvurdering for forbedring av praksis, f.eks. systematisk tilbakemelding fra brukere
  • Familiearbeid med flere familiemedlemmer tilstede

I løpet av praksisperioden skal psykologen ha:

  • Deltatt i akuttvurderinger
  • Deltatt i behandling av pasienter med minoritetsbakgrunn

I to av de tre årsverkene i praksis til det obligatoriske programmet må psykologen ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndsgodkjennes av Psykologforeningen.

Det anbefales at det inngås en samarbeidsavtale som avklarer fremdrift og roller mellom psykologen, veileder og arbeidsgiver. Sjekkliste for praksis følges opp av arbeidsgiver og psykologen.

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurderingen har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i barne- og ungdomspsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i barne- og ungdomspsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i barne- og ungdomspsykologi

Kurs 1: Spesialist i psykisk helsevern for barn og unge (2 dager) 

Kurset skal sikre at barnet og familiens perspektiv blir ivaretatt i pasientforløp. Psykologen skal få kjennskap til metoder for å sikre brukermedvirkning. Kurset skal gi psykologene økte forutsetninger for å benytte relevante metoder for kvalitetssikring av arbeidet, både i pasientkontakt og i veiledning. Etter kurset skal psykologen ha økt kunnskap om etablering og reparasjon av terapeutisk allianse i pasientforløp. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.

Etter kurset skal psykologen:

  • Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering, systematisk tilbakemelding og forbedring av praksis
  • Kjenne til metoder for å ivareta barn, unge og foresattes ønskemål, subjektivitet og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
  • Ha økt kunnskap om etablering, vedlikehold og reparasjon av terapeutisk allianse, individuelt og i familier

Kurs 2: Sped- og småbarns psykiske helse (2 dager)

Kurset skal gi kunnskap om transaksjonsmodellen om grunnlagsforståelse i utredning og behandling av sped-og småbarn og deres omsorgssystem. Det vil bli lagt vekt på svangerskapsperioden, tidlig samspill og tilknytning, samt nyere forskning om sped- og småbarns utvikling. Videre vil betydningen av omsorgspersonenes psykiske helse og atferd for sped-og småbarnets utvikling og helse bli vektlagt. Terapeutiske tilnærminger i arbeid med sped- og småbarn og deres omsorgspersoner vil introduseres.

Etter kurset skal psykologen:

  • Ha økt kunnskap om sped- og småbarns utvikling og kommunikasjon i samspill med sine omgivelser, inklusive forskning om hjernens utvikling i tidlige leveår.
  • Ha økt kunnskap om sentrale utredningsverktøy både hva angår svangerskap, barnets utvikling og helsetilstand samt foreldrefungering og samspill mellom barn og nære omsorgspersoner.
  • Kunne gjenkjenne risikofaktorer og beskyttende faktorer i samspill som har betydning for barnets utvikling og tilknytning.
  • Ha økt kunnskap om sentrale behandlingsmetoder for sped- og småbarn og deres omsorgssystem.

Kurs 3: Behandling rettet mot barnet (3 dager)

Etter dette kurset skal psykologen kunne behandlingstilnærminger rettet mot barn. Kurset tar for seg forskjellige behandlingsmetoder for de hyppigst forekomne tilstandene og problemer som barn blir henvist for.

Etter kurset skal psykologen: 

  • Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for barn ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
  • Kunne bruke utviklingsstøttende behandlingsmetoder for eksempel gjennom samtaler, lek, narrativer og metaforer
  • Ha inngående kunnskap om én evidensbasert metode for behandling av en utbredt tilstand (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis)

Kurs 4: Behandling rettet mot familien (2 dager)

Kurset vil omhandle familieterapeutiske forståelsesmåter og familieorienterte behandlingsmetoder hvor barnet er den henviste pasient, med et fokus på å forstå hvordan barn og unge har det i familien, samt hvordan ivareta barnet i familiebehandling.

Etter kurset skal psykologen:

  • Bedre kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon for familiebehandling og/eller foreldrearbeid
  • Ha kunnskap om ulike forskningsbaserte og teoristyrte familieterapeutiske forståelsesmåter og virkemidler for eksempel systemiske, narrative og løsningsfokuserte tilnærminger
  • Kunne ivareta barnet i samtaler der barnet betraktes som «problemet» og/eller der foreldre har egne vansker 
  • Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
  • Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn, og hvilke sårbarhetsfaktorer man skal være oppmerksom på hos barn av psykisk syke og/eller volds og/eller avhengighetsproblematikk. I tillegg ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres psykiske sykdom
  • Kunne samtale med foreldre om deres egen problematikk, og hvordan bistå foreldre med å få hjelp eller behandling

Kurs 5: Behandling rettet mot ungdom (3 dager)

Kurset gir en oversikt over hva som er vanlige symptomer, henvisningsgrunner og problemstillinger i arbeid med ungdom, og som kan oppstå i relasjonen mellom dem og deres omgivelser.

Etter kurset skal psykologen:

  • Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for ungdom ved komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet 
  • Ha økt kunnskap om normalutvikling, inkludert kjennskap til de utfordringer som er en naturlig del av ungdomstiden og implikasjoner for utredning og behandling (aktuelle tema er rus, mobbing, seksualitet, selvstendighets- og identitetsutvikling, kropp og selvfølelse)
  • Ha økt kunnskap om skjevutvikling og hvilke symptomer på alvorlig psykopatologi som kan manifestere seg i ungdomsalder; inkludert alvorlig selvskading, suicidalitet, tidlige tegn på psykose, schizofreni og bipolar lidelse
  • Økt kunnskap om spesialistens ansvar for tvangsbruk
  • Kunne drøfte etiske dilemma i komplekse saker der grunnbetingelsene for medbestemmelse er utfordrende
  • Kjenne til relevant kunnskap om veiledningsmetodikk og ha økte forutsetninger for veiledning av psykologer og andre fagpersoner

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner.

2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd.