Krav til praksis (utfyllende bestemmelser i habiliteringspsykologi)

Utfyllende betemmelser for det obligatoriske programmet i habiliteringspsykologi.

(Vedtatt av sentralstyret 4. desember 2017 med ikrafttredelse 1. januar 2018) 

Habiliteringspsykologi har som mål å fremme helse, livskvalitet, mestring og tilhørighet hos personer som har behov for planlagt utvikling. Målet er størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Med habilitering forstås planmessig arbeid for at den som er funksjonshemmet på grunn av sykdom, skade eller medfødt lyte skal bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen, med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.

En habiliteringspsykologisk tilnærming retter seg inn mot både pasienten, miljøet og systemet rundt pasienten. Habiliteringspsykologiske tiltak skal ha klare mål og virkemidler. Det vektlegges tett samarbeid med pasient, pårørende og offentlige tjenesteytere. Målet er å oppnå best mulig helse, funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse for pasienten i det sosiale fellesskap og i samfunnet.

Spesialister i habiliteringspsykologi kan møte komplekse problemstillinger hvor spisskompetanse fra flere ulike fagfelt er nødvendig. Typiske pasientgrupper er personer med utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, multifunksjonshemning, kroniske sykdommer, tidlig ervervede hjerneskader, genetiske syndromer, nevrodegenerative tilstander og medfødte misdannelser.

Med utgangspunkt i kunnskap om ulike tilstander, aktuelle metoder og vurdering av den enkelte pasient vil psykologspesialisten arbeide med tilrettelegging av utviklingsforløp, behandling og forebygging av sekundærvansker og komorbidetilstander.

Overgangene mellom ulike livsfaser kan være utfordrende og tilrettelegging er ofte nødvendig for at pasienter skal kunne delta på ulike livsarenaer.

Praksis

I løpet av den samlede praksistiden på 5 år skal minimum 3 årsverk være obligatorisk praksis knyttet til direkte kliniske oppgaver rettet mot personer med behov for habilitering.

Arbeidsstedet skal ha et helhetlig tjenesteytende ansvar overfor målgruppen og gi erfaring i alle ledd av habiliteringsarbeidet. Arbeid med mennesker gjennom hele livsløpet og deres nettverk skal utgjøre rammen for læring av kliniske ferdigheter.

Samlet praksis skal bidra til at psykologen utvikler ferdigheter og fagetisk refleksjon i overensstemmelse med målbeskrivelsen. Videre skal det legges til rette for utvikling og integrering av ny kunnskap, samt refleksjon over muligheter og begrensninger i ulike psykologfaglige metoder.

Psykologen må ha erfaring med tverrfaglig samarbeid. Det må dokumenteres samarbeid med minst tre andre faggrupper og en annen psykologspesialist.

Av den totale praksistiden på 5 år skal minimum 1 årsverk være knyttet til annen type klinisk virksomhet.

Det er psykologens ansvar å se til at praksis er i overensstemmelse med myndighetenes føringer, Etiske prinsipper for nordiske psykologer og Erklæring om evidensbasert praksis.

Psykologen må også selv sørge for at praksisen er i tråd med reglementet og utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet.

I løpet av den obligatoriske praksisen skal psykologen:

• diagnostisere og utrede personer med medfødte eller (tidlig) ervervede hjerneskader, utviklingsforstyrrelser eller sammensatte funksjonsvansker, samt tilleggsvansker som utfordrende atferd og/eller psykiske lidelser
• tilpasse aktuelle psykologiske utrednings- og behandlingsmetoder
• omsette utredninger i praktiske tiltak overfor pasient og nærpersoner innenfor en ramme av målrettede og avgrensede habiliteringsprosesser med sikte på å oppnå bedre mestring og livskvalitet for den enkelte pasient
• initiere og veilede planlagte endringsprosesser på pasientenes ulike livsarenaer
• forebygge sekundærvansker
• utvikle skadeavvergende tiltak, arbeide med vedtak, rapportere og vurdere faglig og etisk forsvarlighet ved psykologiske, pedagogiske og miljøterapeutiske intervensjoner
• gi ambulant behandling i tett samarbeid med pasient, pårørende, tjenesteytere og det kommunale tjenesteapparatet
• veilede og undervise pasienter, pårørende og personalgrupper
• tilpasse informasjon og kunnskap til mottakers forutsetninger og kompetanse
• kommunisere effektivt med samarbeidspartnere på tvers av kompetanse og roller som bygger ned motsetninger og fremmer pasientens interesser (samhandlingskompetanse)
• bidra i planlegging av tjenestetilbud overfor personer med spesielle behov
• systematisk evaluere endringsforløp

Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i psykologisk habilitering. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for habiliteringspsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjenning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen reguleres av utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist.

Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overensstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning. Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning.

Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

Obligatoriske kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis i yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis.

Kursene skal også gi psykologene økte forutsetninger for å samarbeide med andre faggrupper og instanser.

Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.