Spesialister i nevropsykologi skal ha kunnskap om:
- Gode grunnleggende kunnskaper om nervesystemets anatomiske oppbygging, hjerneanatomi og nevrofysiologi. De skal også kjenne til vanlige undersøkelsesmetoder innen nevrologi, nevroradiologi, elektrofysiologi og genetikk
- Grunnleggende kunnskap om bio-kjemiske prosesser i hjernen på cellenivå
- Forstå hvordan kroppens selvregulerende mekanismer virker og hvordan svikt i slike mekanismer kan virke på nervesystemet, direkte som indirekte
- Kunnskap om hvordan psykofarmaka og andre medikamenter påvirker nervesystemet, og om sentralnervøse effekter av rusmidler og nevrotoksiske kjemikalier
- Inngående kjennskap til kognitive og andre høyere mentale funksjoner. Og har kunnskap om forholdet mellom kognisjon og andre forhold slik som skolegang, arbeidsliv, ferdigheter i hverdagen, sosiale relasjoner og psykisk helse
- Kunnskap om og forståelse av hjernens fungering i et utviklingsperspektiv gjennom hele livsløpet. Dette gjelder både normalutvikling og ved ulike nevrologiske skader, sykdommer og nevropsykologiske/-psykiatriske tilstander
- Kjenner symptomene på de vanligste nevrologiske sykdommene, de vanligste utviklingsforstyrrelser og de mest kjente nevropsykologiske tilstander. De har inngående kunnskap om nevropsykologiske tester og andre relevante undersøkelsesmetoder. De kan ut fra dette tilpasse undersøkelsen ut fra problemstilling og pasientens/klientens/brukerens behov i hvert enkelt tilfelle
- Bred kunnskap om psykometri, om testutvikling og om forhold som påvirker en test eller testbatteris sensitivitet og spesifisitet
- Kunnskaper om i rehabilitering/tiltak ved kognitiv svikt, både mer spesifikke treningstiltak og mer holistiske rehabiliteringsmetoder
- Kunnskap om behandling av angst, depresjon og andre psykiske lidelser som kan oppstå i tilknytning til hjerneorganisk sykdom og/eller skade
- Kunnskap om instrumenter fra annen klinisk psykologi, slik som symptomsjekklister og intervjuer om psykisk helse, personlighet og adaptive spørreskjemaer. De må kjenne til utredning av psykiske lidelser og personlighet, slik dette utøves i psykisk helsevern
Etter endt spesialistutdanning skal psykologen ha ferdigheter i å:
- Ta anamnese der pasientens livshistorie, premorbid funksjonsnivå og kunnskap om den aktuelle sykdom og/eller skade fremkommer
- Innhente informasjon om kognitive funksjoner og vansker slik disse arter seg i hverdagslivet for pasienten
- Kartlegge pasientens ressurser og interesser før og nå
- Beherske administrasjon, skåring og tolkning av de vanligste anerkjente nevropsykologiske tester, spørreskjemaer og andre kliniske verktøy
- Kunne vurdere testresultatene med henblikk på spesifisitet, reliabilitet og økologisk validitet knyttet til pasientens kontekst. Særlig gjelder dette i utredning av pasienter med funksjonshemming og / eller annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk
- Gjøre en faglig vurdering av undersøkelsen og trekke en konklusjon
- Drøfte nevropsykologiske årsaker til de utfall man finner når det er mulig.
- Kunne formidle resultatene av sine utredninger og vurderinger muntlig og skriftlig, på en slik måte at brukeren kan forstå
- Kunne konkretisere hvilke tiltak/rehabilitering/behandling som er å anbefale, kunne utøve slik behandling selv, eller være behjelpelig med å skaffe tilveie
- Kunne supplere sine utredninger med metoder fra andre psykologiske fagfelt
- Kunne evaluere egen praksis, være våken for fagetiske dilemma, og holde seg faglig og fagetisk oppdatert
- Vurdere om utredning og tiltak som iverksettes er realistiske og står i forhold til det formålet som skal ivaretas
- Kunne vurdere når problemstillinger ikke kan belyses/besvares på en god måte gjennom nevropsykologisk undersøkelse.
- Kunne kritisk vurdere utfall på tester i forhold til risiko for både overpatologisering (falske positive) og undervurdering (falske negative)
- Kunne evaluere sin virksomhet både ut fra faglige og fagetiske perspektiv • Kunne vurdere sin egen rolle i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper.
- Kunne formidle hensikten med undersøkelsen til brukeren på en slik måte at han/hun forstår det og formidle og drøfte resultater fra undersøkelsen og konsekvensene av dem på en forståelig måte.
- Kunne formidle skriftlig og muntlig i et forståelig språk tilpasset den enkelte bruker