Etisk veileder for organisasjonspsykologer

Veileder i håndtering av etiske dilemmaer for psykologer som jobber med organisasjoner

Vedtatt av sentralstyret i Norsk psykologforening 17. februar 2022.

Innledning

Det forventes at psykologer har høy etisk kompetanse, og evner å vurdere og analysere etiske utfordringer knyttet til sin yrkesutøvelse. Det er derfor viktig med bevisstgjøring og trening på etisk forståelse i forkant, samt analyse og refleksjon over egen praksis i etterkant.

Denne veilederen henvender seg til psykologer som har systemet eller organisasjonen som klient eller kunde. Dette kan være psykologer som utøver sin virksomhet i eller inn mot organisasjoner på vegne av en oppdragsgiver. Psykologen kan ha ulike roller som leder, rådgiver, eller som intern eller ekstern konsulent (eks. organisasjonspsykolog).

Veilederen bygger på «Etiske prinsipper for nordiske psykologer» (EPNP) som ble vedtatt av Psykologforeningens landsmøte i 1998. Veilederen er kun et tillegg, og kan ikke leses uavhengig av EPNP. De fagetiske prinsippene (EPNP) regulerer psykologers faglige virksomhet, som er definert som enhver situasjon der psykologen utøver yrkesmessig virksomhet i relasjon til individ, gruppe eller organisasjon. Prinsippene gjelder også i yrkesmessige situasjoner hvis innhold ikke umiddelbart kan karakteriseres som psykologisk faglig virksomhet, men som utøves av psykologer og bygger på ferdigheter oppnådd gjennom psykologutdannelsen.

Psykologer har gjennom sin kompetanse og rolle mulighet til å påvirke individer, grupper og hele organisasjoner. Dette stiller store krav til psykologers etiske bevissthet, og er grunnen til at psykologforeningen har valgt å formulere fagetiske prinsipper. Psykologer er etter loven definert som helsepersonell, men flere psykologer bruker sin psykologkompetanse for å bistå virksomheter.

Psykologer som jobber i eller inn mot organisasjoner, må forholde seg til flere verdisett samtidig, og kan bli konfrontert med komplekse og tvetydige situasjoner. Uenighet om hva som er riktig oppstår derfor oftere. Veilederen peker på noen konkrete områder som kan bli utfordrende å håndtere. Psykologen må tilpasse sine metoder og verktøy til oppdraget for å løse dette på en profesjonell måte i henhold til det mandatet som er gitt.

Veilederen følger oppbyggingen til EPNP, og er inndelt i samme fire områder:

Respekt for klientens virksomhet og omdømme
Kompetanse
Ansvar
Integritet

Som hjelpemiddel for å operasjonalisere veilederen er det utviklet et sett med refleksjonsspørsmål relatert til EFPA’s profesjonskompetanser og tilhørende konsulentsyklus. Konsulentsyklusen, som definerer faser i et prosjekt, anvendes i spesialiseringsforløpet til organisasjonspsykologer, men kan også være nyttig for andre psykologer som jobber med eller inn mot organisasjoner.

Les om konsulentsyklus og profesjonskompetanser

1. Respekt for klientens virksomhet og omdømme

Som en utvidelse til EPNP (II.1 Respekt for personens rettigheter og verdighet) forutsettes det at psykologen er kjent med virksomhetens oppdrag og gjeldende lovverk som regulerer klientens virksomhet.

Det forutsettes også at psykologen er bevisst hvordan egne verdier, kulturell bakgrunn, klasse og kjønnsoppfattelse, kan påvirke den profesjonelle utøvelsen knyttet til oppdraget.

Psykologen gjør seg kjent med de ulike nivåene i klientens virksomhet og hvordan enkeltpersoner, grupper og organisasjonen som helhet blir berørt av oppdraget. Etiske dilemmaer oppstår gjerne som følge av at oppdraget berører de forskjellige organisatoriske nivåene ulikt. Psykologen har ansvar for å drøfte de mulige etiske dilemmaene sammen med oppdragsgiver så tidlig som mulig.

Det forventes at psykologen avklarer oppdraget og skaffer seg et klart mandat for sitt virke. Når det skjer endringer i forbindelse med oppdraget, kan det gi andre forutsetninger som bør avklares opp mot det opprinnelige mandatet. I tilfeller hvor oppdragsgiver ønsker å endre oppdraget, drøftes dette åpent med oppdragsgiver. Etiske problemstillinger som kan være relevante eller oppstår som følge av endret oppdrag, drøftes med oppdragsgiver før endringene iverksettes.

Ved gjennomføringen av oppdraget må psykologen ivareta en profesjonell håndtering av de individuelle, rollemessige og kulturelle ulikhetene i virksomheten.

Ulikheter kan være:

Funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, etnisk og nasjonal opprinnelse, alder, religion, språk og sosioøkonomisk status.

1.1 Konfidensialitet og taushetsplikt

Under gjennomføringen av et oppdrag i en organisasjon vil det i mange tilfeller ikke være hensiktsmessig eller mulig å operere med absolutt taushet. For å gjennomføre oppdraget på profesjonell måte som skaper tillit, må det være tydelig for alle som blir berørt hvordan informasjonen psykologen innhenter håndteres og brukes. Dette gjør at psykologen må tilkjennegi for alle parter i oppdraget hvilke grenser for konfidensialitet som gjelder for gjennomføringen av oppdraget. Dette for å bevare både diskresjon og objektivitet i sitt virke.

1.2 Ivaretakelse av rettigheter

Det er psykologens ansvar at det blir informert om hva som er rettigheter og plikter knyttet til oppdraget for de ulike parter som blir berørt.

Psykologen bør være oppmerksom på handlingsrommet og balansegangen mellom den enkeltes rettigheter og plikter i organisasjonen, og arbeidsgivers styringsrett.

1.3 Ivaretakelse av klientens omdømme (verdighet)

Når det er organisasjonen som er klient, vil det være mer korrekt å betrakte virksomhetens omdømme som ivaretakelse av klientens verdighet.

Psykologer er seg bevisst hvordan de omtaler virksomheten de utøver et oppdrag for, og hvordan gjennomføringen av oppdraget kan påvirke virksomhetens omdømme.

Psykologen må avklare med klienten i hvilken grad erfaringer fra oppdraget kan brukes til undervisning, opplæring, markedsføring, og liknende.

2. Kompetanse

I henhold til EPNP (II.2 Kompetanse) skal psykologen bestrebe seg på å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse i sitt arbeide. Ved oppdrag i eller inn mot organisasjoner er det viktig at psykologen tilegner seg kompetanse om organisasjoner, og samtidig bestreber seg på å videreutvikle og opprettholde høy psykologfaglig kompetanse.

Psykologen er seg bevisst egne faglige og menneskelige sterke og svake sider, og hvordan dette eventuelt kan påvirke gjennomføringen av det aktuelle oppdraget.

2.1 Systemforståelse og handlingskompetanse

Psykologer som virker i eller inn mot organisasjoner, må sørge for å tilegne seg kompetanse innen organisasjonsutvikling. I dette ligger kunnskap om hvordan små og store sosiale systemer endres og utvikles, hvordan endringer i deler av en virksomhet påvirker andre samhandlende virksomheter.

Psykologen bør som del av sin handlingskompetanse tilegne seg ferdigheter i hvordan intervensjoner på ulike nivåer i organisasjonen bør gjennomføres for å oppnå ønsket effekt.

2.2 Beslutningsprosesser

Psykologen kan i sitt virke bli bedt om å gi innspill til beslutningsprosesser. Da må psykologen sørge for at premissene for de vurderinger eller råd som gis er gjort rede for.

Psykologen er seg bevisst hvordan egne faglige uttalelser kan brukes av virksomheten og ha konsekvenser for berørte parter.

2.3 Avgrensing

Psykologen er etterrettelig i hvilken kompetanse hun/han tilbyr en oppdragsgiver, og lar seg ikke friste til å påta seg oppdrag som ligger klart utenfor eget kompetanseområde.

Psykologen synliggjør egen kompetanse (og grenser for denne) overfor oppdragsgiver/arbeidsgiver i forkant eller så snart psykologen blir klar over at oppdraget helt eller delvis ligger utenfor egen kompetanse.

2.4 Utvikling og vedlikehold av kompetanse

Psykologer sørger for å holde seg oppdatert og videreutvikle sin kompetanse om organisasjoner og organisatoriske intervensjoner.

3. Ansvar

I henhold til etiske prinsipper for nordiske psykologer (EPNP - II.3. Ansvar) tar psykologen selvstendig ansvar for kvaliteten og konsekvensene av sitt arbeid. Psykologen er samtidig klar over at hun/han av andre oppleves som representant for sin profesjon.

3.1 Basis for psykologens virke

Psykologen gjennomfører oppdraget i henhold til de forhold som regulerer organisasjonens virksomhetsutøvelse. Med regulerende forhold menes: formelle lover, forskrifter og regelverk, samt organisasjonens egen policy og føringer (eks. forretningsetikk, strategier og internt planverk).

Psykologen sikrer at kommunikasjon med klient/oppdragsgiver og de personer psykologen kommer i kontakt med, gjennomføres på en måte som tilfredsstiller krav til gjeldende lovverk om personvern.

Psykologen sørger for at det i forkant av et oppdrag blir klargjort opphavsrett, publikasjonsog distribusjonsrettigheter, og rettigheter til offentliggjøring av rapporterte funn eller resultater i forbindelse med oppdraget.

3.2 Taushetsplikt og åpenhet

For å skape tillit til psykologens virke i organisasjonen, tar psykologen ansvar for tydelig å kommunisere hva som er psykologens mandat, rolle og oppgaver til de som er berørt av oppdraget.

I gjennomføring av et oppdrag vil det noen ganger ikke være mulig å ivareta forventninger til individuell taushetsplikt. Dette bør kommuniseres til de berørte parter.

3.3 Rolleavklaring

Psykologer er etter loven definert som helsepersonell, og dette kan bidra til andre forventninger utover det aktuelle oppdraget og rollen psykologen har i en gitt organisasjon.

Psykologer som er tilsatt eller engasjert i en virksomhet, bør aktivt søke å få klargjort hvilke forventninger som ligger til psykologens virke i organisasjonen ut over det som er synliggjort i kontrakt og/eller tilsettingsbrev.

Psykologen må tydeliggjøre og avgrense sin rolle overfor oppdragsgiver. Der det blir forventet at psykologen overskrider den avtalte rollen, må hun/han så snart som mulig ta dette opp med oppdragsgiver.

Psykologen unngår å ta på seg et oppdrag som setter henne/ham i en rollekonflikt.

3.4 Dokumentasjon av psykologens virke

Det er psykologens ansvar å få et skriftlig mandat for arbeidet som skal utføres, slik at psykologen kan vurdere hva som er psykologens ansvar og myndighet i oppdraget. Psykologen sikrer at oppdraget og psykologens virke etter gjennomføringen av oppdraget er tilstrekkelig dokumentert.

3.4 Salg av konsulenttjenester

All markedsføring av psykologtjenester bør klart beskrive tjenestens art og hva som er rimelig å anta er effekten av tjenesten.

Ved salg av tjenester skal psykologen alltid beskrive tjenesten slik at mottakeren kan enkelt sette seg inn i hva som vil være psykologens rolle og ansvar i gjennomføring og oppfølging av tjenesten.

4. Integritet

For psykologer som jobber i organisasjoner er det ikke så mye å tilføye til det som er beskrevet i de nordiske prinsippene (II.4 Integritet), ut over at klient må forstås som oppdragsgiver. Det er imidlertid ett punkt som kan tydeliggjøres for psykologer som jobber i organisasjoner, som handler om rollekonflikter og utnytting.

Psykologen er oppmerksom på hvordan omdømmet og profesjonaliteten påvirkes av intimitet og seksualitet med personer i virksomheten en utfører sitt oppdrag i.

Seksuell omgang med oppdragsgiver eller personer innenfor oppdraget, defineres på samme måte som i terapeutiske relasjoner som asymmetriske, og skal dermed ikke forekomme.