Hopp til hovedinnhold

Rus- og avhengighetspsykologi

Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologene forutsetninger for å jobbe med forebygging, tidlig intervensjon, utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i hele befolkningen.

Videreutdanningen skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt og indikativt forebyggende arbeid, utredning og behandling av rus og avhengighetstilstander, og kunnskap om psykiske lidelser. Kunnskap om rusens funksjoner og ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning er sentralt for spesialiteten.

Spesialisten lærer å vurdere endringsmuligheter i lys av individuell vurdering av rus- og avhengighetsproblemet, pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger, og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen fremmer samarbeidsevne med brukere, pårørende, og andre relevante fagpersoner og instanser.

Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi skal ha kunnskap om:

Fagfeltet, roller og brukermedvirkning

  • Rusfeltets egenart
  • Bredden i behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk
  • Begreper som betegner arbeidet innen rus- og avhengighet
  • Psykologens rolle 
  • Tverrfaglig og tverretatlig samhandling
  • Bruker- og pårørendeperspektivet
  • Veiledning av andre fagpersoner
  • Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
  • Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet

Rus- og avhengighetspsykologi

  • Forebygging, tidlig intervensjon og helsefremmende arbeid
  • Rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
  • Forståelse av avhengighet
  • Rusmiddelbrukens fysiske og psykiske funksjon
  • Sammenhengen mellom rusmiddelbruk, psykisk og fysisk helse, herunder ulike komorbide tilstander
  • Medborgerskap og integrering: Betydning av pasientens rammevilkår/kontekst (økonomi, bolig, nettverk, arbeid, skole, kjønn, kultur, etc.)

Utredning

  • Kompleksiteten ved differensialdiagnostikk av pasienter med rus- og avhengighetsproblemer
  • Undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer
  • Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder

Behandling

  • Vesentlige faktorer som bidrar til en terapeutisk allianse med bruker og med pårørende
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering

Gjennom praksis, veiledning og kurs skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

  • Etablere, utvikle og vedlikeholde en terapeutisk relasjon (behandlingsallianse) til pasient/bruker og pårørende
  • Tilpasse utredning og behandling til pasientens ønsker, egenskaper, verdier og kontekst. Ta hensyn til faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn og funksjonsevne.
  • Gjennomføre utredninger og differensialdiagnostiske vurderinger, herunder ulike sider ved:
  • Pasienters rusmiddelbruk
  • Psykiske lidelser, inkludert alvorlig psykopatologi
  • Kognitive tilstander
  • Funksjonsnivå
  • Gjennomføre risikovurderinger, herunder selvmordsfare og vold
  • Anvende evidensbaserte behandlingsmetoder, nasjonale retningslinjer og veiledere, samt tilpasse disse til komorbide tilstander
  • Tematisere somatiske følgetilstander og tilrettelegge for hensiktsmessig oppfølging av disse
  • Utarbeide behandlingsplaner og vurdere forløp og effekt av behandling i samarbeid med pasienten
  • Bidra til helhetlige tilbud til pasientene. Herunder samarbeide med pårørende og andre fagpersoner for å nå helhetlige behandlingsmål
  • Ivareta barn som er pårørende
  • Sikre behandlingsforløp som vektlegger inkludering og sosial tilhørighet gjennom utdanning og arbeid
  • Inngå forpliktende samarbeid med andre tjenesteytere og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser
  • Kartlegge bruker- og pasienterfaringer og systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet
  • Utforme ulike rapporter og formidle resultater til brukeren av tjenestene, deres familie og samarbeidende instanser på en måte som blir nyttig for mottaker
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
  • Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

For å kunne starte på de obligatoriske kursene til spesialiteten må du ha fullført fellesprogrammet.

Du må også være i godkjent praksis som psykolog og motta veiledning samtidig som du går på kurs.

Obligatoriske kurs og valgfritt program kan ikke gjennomføres samtidig.


  • Minimum tre årsverk praksis med rus- og avhengighetspsykologi
  • Minimum 120 timer veiledning av spesialist i rus- og avhengighetspsykologi
  • Minimum 96 timer kurs
  • Skriftlig arbeid

Psykologer som følger kursene på det obligatoriske programmet skal også være i praksis og motta veiledning som er relevant for den valgte spesialiteten.


Til spesialiteten i rus- og avhengighetspsykologi godkjennes følgende valgfrie program: 

  • Allmennpsykologi
  • Arbeidspsykologi
  • Eldrepsykologi
  • Gruppeterapi
  • Klinisk helsepsykologi
  • Organisasjon og ledelse
  • Parterapi (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Psykologfaglig arbeid med barn, unge og familier
  • Psykoterapeutisk metode for barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Rus- og avhengighetspsykologi – alvorlig og sammensatt problematikk (krever gjennomført obligatorisk program i rus og avhengighetspsykologi)
  • Systembasert arbeid med familier
  • Forståelse, utredning og behandling av nevrokognitive vansker hos voksne
  • Forståelse, utredning og tiltak ved kognitive vansker hos barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Psykologer som veileder andre yrkesgrupper

Kurskalender (meld deg på)