Hopp til hovedinnhold

Målbeskrivelse for rus- og avhengighetspsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi inneholder:

  • Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
  • Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i rus- og avhengighetspsykologi
  • Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering

 Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål  

2. Beskrivelse av spesialiteten i rus og avhengighetspsykologi

2.1 Definisjon

Det obligatoriske programmet i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologene forutsetninger for å arbeide med forebygging, tidlig intervensjon, utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i hele befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrering av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise i sammenheng med brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger. Kunnskap om rusens funksjoner og ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning er sentralt for spesialiteten.

Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av rus og avhengighetstilstander, samt kunnskaper om psykiske lidelser. Utdanningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter i lys av individuell vurdering av rus- og avhengighetsproblemet, pasientens kontekst, samt samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med brukere, pårørende, og andre relevante fagpersoner og instanser.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i rus- og avhengighetspsykologi arbeider i TSB, psykisk helsevern, somatiske sykehus og kommunehelsetjenesten og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i de ulike tjenestene. Spesialistene samarbeider med og yter tjenester til ulike aktører innenfor kommune, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner.

 2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper.

Psykologspesialisten skal sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har etisk, juridisk og ofte administrativt ansvar.

Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi er med på å forvalte samfunnets samlede ressurser innenfor helsetjenester til befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller for kostbare tiltak kan unngås, og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Fokus i denne spesialistutdanningen er omfattende avhengighetsproblematikk, primært rusmiddelavhengighet.

Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi har spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver: 

  • Utarbeide og gjennomføre selektive og indikative forebyggende tiltak 
  • Gi råd/veiledning for helsefremmende atferd, mestring, tidlig intervensjon og forebygging 
  • Kartlegge, utrede og diagnostisere i tråd med evidensbaserte metoder jfr. Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og myndighetenes krav
  • Anvende evidensbaserte endringsrettede metoder tilpasset individuelle og gruppeterapeutiske intervensjoner i ulike faser av endringsprosessen
  • Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i tjenestene
  • Systematisere erfaringer og kunnskap for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen 
  • Veilede psykologer
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

2.4 Målgruppe

Målgruppe for spesialistutdanningen er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som jobber eller ønsker å jobbe med rus- og avhengighetsproblematikk i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, som privatpraktiserende eller i private helsetjenester. Spesialistutdanningen er også aktuell for arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet i større bedrifter.

Aktuelle arbeidsområder er:

  • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • Psykisk helsevern
  • Rus- og psykisk helsetjeneste i kommunen
  • Somatiske helsetjenester
  • PPT
  • Barnevern
  • Helsestasjoner
  • NAV
  • Bedriftshelsetjenesten

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet. Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)  

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

  • Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
  • Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
  • Lede strategisk tjenesteutvikling
  • Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
  • Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
  • Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
  • Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i rus- og avhengighetspsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative»(NKR).

3.3.1 Kunnskaper

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene få økte kunnskaper om: 

Fagfeltet, roller og brukermedvirkning

  • Rusfeltets egenart
  • Bredden i behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk
  • Begreper som betegner arbeidet innen rus- og avhengighet
  • Psykologens rolle 
  • Tverrfaglig og tverretatlig samhandling
  • Bruker- og pårørendeperspektivet
  • Veiledning av andre fagpersoner
  • Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
  • Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet

Rus- og avhengighetspsykologi

  • Forebygging, tidlig intervensjon og helsefremmende arbeid
  • Rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
  • Forståelse av avhengighet
  • Rusmiddelbrukens fysiske og psykiske funksjon
  • Sammenhengen mellom rusmiddelbruk, psykisk og fysisk helse, herunder ulike komorbide tilstander
  • Medborgerskap og integrering: Betydning av pasientens rammevilkår/kontekst (økonomi, bolig, nettverk, arbeid, skole, kjønn, kultur, etc.)

Utredning

  • Kompleksiteten ved differensialdiagnostikk av pasienter med rus- og avhengighetsproblemer
  • Undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer
  • Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder

Behandling

  • Vesentlige faktorer som bidrar til en terapeutisk allianse med bruker og med pårørende
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering
3.3.2 Ferdigheter

Gjennom deltagelse på obligatorisk program skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

  • Etablere, utvikle og vedlikeholde en terapeutisk relasjon (behandlingsallianse) til pasient/bruker og pårørende
  • Tilpasse utredning og behandling til pasientens ønsker, egenskaper, verdier og kontekst. Ta hensyn til faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn og funksjonsevne.
  • Gjennomføre utredninger og differensialdiagnostiske vurderinger, herunder ulike sider ved:
  • Pasienters rusmiddelbruk
  • Psykiske lidelser, inkludert alvorlig psykopatologi
  • Kognitive tilstander
  • Funksjonsnivå
  • Gjennomføre risikovurderinger, herunder selvmordsfare og vold
  • Anvende evidensbaserte behandlingsmetoder, nasjonale retningslinjer og veiledere, samt tilpasse disse til komorbide tilstander
  • Tematisere somatiske følgetilstander og tilrettelegge for hensiktsmessig oppfølging av disse
  • Utarbeide behandlingsplaner og vurdere forløp og effekt av behandling i samarbeid med pasienten
  • Bidra til helhetlige tilbud til pasientene. Herunder samarbeide med pårørende og andre fagpersoner for å nå helhetlige behandlingsmål
  • Ivareta barn som er pårørende
  • Sikre behandlingsforløp som vektlegger inkludering og sosial tilhørighet gjennom utdanning og arbeid
  • Inngå forpliktende samarbeid med andre tjenesteytere og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser
  • Kartlegge bruker- og pasienterfaringer og systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet
  • Utforme ulike rapporter og formidle resultater til brukeren av tjenestene, deres familie og samarbeidende instanser på en måte som blir nyttig for mottaker
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
  • Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen. 

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.2 Praksis- obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi

Av det totale praksiskravet på 5 år er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor arbeid med rus- og avhengighet. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.

Det skal etterstrebes god bredde og dybde i praksisen. Dette oppnås enten ved å tilegne seg arbeidserfaring fra de ulike organisatoriske nivå i tilbudet til personer med rus- og avhengighetsproblemer, samt deres pårørende, og/eller ved å kombinere praksis med hovedfokus på aktuelle pasientpopulasjon med praksis innenfor andre psykologiske virkeområder. Praksiskravet omhandler i hovedsak relevante arbeidsoppgaver, og er ikke tjenestespesifikk.

I løpet av de tre årsverkene praksis skal du arbeide på minimum to av følgende virksomhetsområder:

  • Lavterskeltiltak
  • Poliklinisk behandling/Dagbehandling
  • Ambulerende tjenester
  • Akutte/krise tjenester
  • Avrusning og stabilisering i døgn
  • Behandling i døgn

Praksis på de valgte virksomhetsområdene skal utgjøre minst ett årsverk på hvert område. Praksis kan utøves både innen kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

I løpet av de 3 årene med praksis med rus- og avhengighetspsykologi skal psykologen ha:

Omfattende erfaring med (tilsvarende minst en gang hver uke):

  • Å utrede og behandle ulike typer rusmiddelbruk og avhengighetstilstander
  • Brukermedvirkning på individnivå
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Tverretatlig samarbeid

Hyppig erfaring med (tilsvarende en gang hver måned):

  • Familie-, pårørende- og nettverksinvolvering
  • Å samarbeide med psykologspesialist med tilsvarende oppgaver
  • Forpliktende, langsiktig samarbeid mellom spesialist- og kommunetjenesten
  • Veiledning av andre yrkesgrupper

I løpet av praksisperioden skal psykologen ha erfaring med:

  • Andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd
  • Brukermedvirkning på gruppe- og systemnivå
  • Å samarbeide med brukerorganisasjoner på system-, gruppe- eller individnivå
  • Evaluering, dokumentasjons-, prosjekt- og/eller forskningsarbeid

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet Veileder skal være spesialist i rus- og avhengighetspsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for rus- og avhengighetspsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i rus- og avhengighetspsykologi

Kurs 1: Introduksjon: Rolle, terapeutisk allianse og brukermedvirkning. Organisering av tjenestene (3 dager)
Denne samlingen skal etablere en helhetlig forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.

Psykologen skal kunne sikre at brukeren får innflytelse på utredning og behandling gjennom hele behandlingsforløpet.. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.

Etter dette kurset skal psykologen:

  • Ha relevant kunnskap om psykologspesialistens rolle og organisering av behandlingstilbudene
  • Kjenne begrepene som brukes om rusmiddelbrukere, og deres betydning for holdningsdannelse  
  • Ha kunnskap om betydningen av inkludering og sosial tilhørighet, bla gjennom samarbeid med sosialfaglig personell, og betydningen av utdanning og arbeid
  • Ha kunnskap om forebyggende arbeid
  • Ha kunnskap om rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
  • Kunne foreta rettighetsvurdering av tilbud fra spesialisthelsetjenesten
  • Kjenne til utfordringer ved kartlegging og diagnostisering av ulike sider ved pasienters rusmiddelbruk, psykiske helse, kognitive fungering, nettverk, kulturelle bakgrunn og forutsetninger for endring
  • Forstå betydningen av helhetlige behandlingsforløp, med en kultur- og kjønnssensitiv tilnærming
  • Kjenne til metoder for å ivareta brukernes målsetting, autonomi og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
  • Kunne utøve brukermedvirkning/brukerstyring i praksis

Kurs 2: Rusmidlers virkning, samt psykologens samarbeid med medisinskfaglig personell (3 dager)

Etter dette kurset skal psykologen ha kunnskap om:

  • Rusmidlenes biologiske/fysiologiske grunnlagsmekanismer
  • Fysiologiske reaksjoner i de ulike fasene av rusmiddelbruk og abstinens
  • Medisinske komplikasjoner ved skadelig bruk/avhengighet og viktigheten av behandling av somatiske plager for å fremme reduksjon og/eller avhold fra rusmiddelbruk
  • Ivaretakelse av pasientens somatiske behandlingsbehov og samarbeid med medisinskfaglig personell
  • Sammenhengen mellom ruslidelser, psykisk helse og aggresjonsproblematikk

Kurs 3: Integrasjon av teori og praksis (Klinisk seminar) (2 dager)

Det kliniske seminaret skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Deltakerne skal få øvelse i å presentere kasus, blant annet ved bruk av video eller journalutskrift fra egen praksis. Deltakerne får veiledning og råd, og får faglig tilførsel knyttet til presenterte problemstillinger. Seminarlederne veksler mellom plenumspresentasjoner og temagrupper og benytter rollespill blant annet for å synliggjøre klinisk fagutøvelse. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter, økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse og økt samhandlingskompetanse.

Kurs 4: Samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP- lidelser) (2 dager)

Kurset vil omhandle behandling og oppfølging av personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-lidelser), legemiddelassistert behandling og psykoterapi til personer med alvorlig komorbiditet. Etter kurset skal psykologen:

  • Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for pasienter med komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
  • Ha økte forutsetninger for å forstå viktigheten av å tilrettelegge for tett samarbeid med andre instanser og bruk av individuell plan
  • Ha kunnskap om psykologens rolle og utøvelse av ambulerende tilnærming og lavterskelmetodikk
  • Ha kunnskap om effekten av LAR og andre medikamentelle tiltak for reduksjon av/avhold til rusmiddelbruk
  • Ha forutsetninger for å tilby psykoterapi til pasienter med alvorlig psykisk lidelse

Kurs 5: Pårørende i pasienters behandling. Ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling (2 dager)

Kurset vil omhandle betydningen av å involvere pårørende i pasientens behandling, samt ivaretakelse av pårørendes egne behandlings- og oppfølgingsbehov. Videre fokus er psykologspesialistens ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling av tilbudet til aktuelle pasientpopulasjoner og deres pårørende.

Etter kurset skal psykologen:

  • Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn.
  • Ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres problematikk
  • Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
  • Ha økt kompetanse på tilnærminger som fremmer involvering av pårørende i pasientens behandlingsforløp
  • Kunne avdekke og bistå ved pårørendes selvstendige behandlings- og oppfølgingsbehov
  • Ha forutsetninger for å foreta kontinuerlig evaluering på individ-, gruppe- og systemnivå
  • Evne å dokumentere arbeidet som blir gjort og å påvirke utvikling av tilbud som blir gitt
  • Tilrettelegge for prosjekt og forskningsarbeid
  • Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering og forbedring av praksis
  • Ha forutsetninger for å systematisere erfaringer, evalueringer og dokumentasjon av egen praksis

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. www.forebygging.no

2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no