Krav til praksis i samfunns- og allmennpsykologi

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

(Vedtatt av sentralstyret 8. juni 2024, med ikrafttredelse 1. juli 2024)

Definisjon

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet og psykisk helse for den enkelte og grupper i samfunnet. 

En spesialist i samfunns- og allmennpsykologi skal ha bred kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser.  Mennesker forstås og gis hjelp i sin sosiale kontekst. Spesialisten forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom å delta i det lokale folkehelsearbeidet. 

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker individ, grupper og samfunn.

Allmennpsykologisk praksis viser til spesialistens kliniske arbeid med enkeltindividet og pårørende. Spesialisten har kompetanse til å møte ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale vansker. Forståelsen av konteksten og miljøet den enkelte lever i er sentralt for arbeidet.

Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder

 I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk.

Det er krav til variert og bred erfaring, gjennom arbeid rettet mot ulike målgrupper. Dette gjelder både for samfunns- og allmennpsykologisk praksis. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.

Det er ønskelig at psykologen får erfaring med alle aldersgrupper, dvs. med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk

Samfunnspsykologisk praksis

Psykologen skal ha bred erfaring med samfunnspsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk. Praksisen skal være befolkningsrettet eller rette seg mot minst to ulike målgrupper. Med befolkningsrettet praksis menes praksis på systemnivå rettet mot ulike populasjoner som ikke er selekterte. Dette kan eksempelvis være beboere i et lokalmiljø, barn i skolealder, befolkningen over 60 år etc.

Psykologen skal ha erfaring med:

•         Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

•         Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen

•         Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbud

•         Implementering og evaluering

•         Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer

•         Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak

•         Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbud

Allmennpsykologisk praksis

Psykologen skal ha allmennpsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk

 Psykologen skal ha erfaring med:

•         Klinisk arbeid i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser

•         Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med individet og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)

•         Å arbeide ressursorientert med individ i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner

•         Systematisk evaluering av egen praksis 

•         Å bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon

•         Å bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører

•         Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunns- og
allmennpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som
veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse.

I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist.

Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.
Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklings støttende og
korrigerende tilbakemeldinger på praksis.

Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen.

Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens
progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

Obligatoriske kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. 

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. 

Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

 

1)  Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering. Helsedirektoratet 2008 har følgende definisjon av lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid:

• Gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid
• Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne
• Være tilgjengelig for alle
• Kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en ”los” videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø
• Inneholde personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål
• Ha åpningstid tilpasset målgrupper og formål
• Høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov
• Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte.