Målbeskrivelse for samfunns- og allmennpsykologi
OBS! Gjelder kun for oppstart på kursrekke på obligatorisk program før 1. januar 2025. For kursrekker som starter etter 1. januar 2025 er det denne nye målbeskrivelsen som gjelder.
1. Innledning
Målbeskrivelsen for obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi inneholder:
- Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
- Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i arbeidspsykologi
- Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
- Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering
Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis (EBPP)
Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser. Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål
2. Beskrivelse av spesialiteten
2.1 Definisjon
Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet.
Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser. Mennesker forstås og gis hjelp og behandling i sin sosiale kontekst. Fagområdet omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i miljøet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom bidrag i det lokale folkehelsearbeidet. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid.
Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn. Samfunnspsykologien har som mål å bidra til livskvalitet og mestring i menneskers hverdag.
Arbeidet innebærer å bruke psykologien til det beste for enkeltmennesker, grupper, lokalsamfunn, organisasjoner og befolkningen. I tillegg er samfunnspsykologi nyttig for å styrke en bred psykologifaglig forståelse i egen tjeneste eller organisasjon, sammen med samarbeidsparter, ledere og beslutningstagere. Arbeidsmetodene er formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid.
Allmennpsykologisk arbeid viser til psykologers kliniske arbeid med brukere og pårørende. I dette arbeidet møter psykologen ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger. I tillegg til kompetanse på psykiske plager og lidelser bruker psykologer i allmennpsykologisk praksis kunnskap om normal fungering og hva som fremmer helse og livskvalitet. Forståelsen av de kontekster den enkelte inngår i er sentralt for allmennpsykologens innsats.
Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper, og kan bestå av kartlegging, utredning, diagnostisering og behandling eller forebyggende og helsefremmende arbeid, gjennom hele livsløpet. Innsatsen rettes både mot forhold som påvirker den enkelte bruker og forhold som bruker selv kan påvirke.
2.2 Funksjon og virkeområde
Samfunns- og allmenpsykologen arbeider individ-, system- og samfunnsrettet. Virkeområder for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste og organisasjon, ulike deler av det kommunale system, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.
Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Tjenestene kan ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle tjenesteytere. Hovedformålet er å gi hjelp ved psykososiale utfordringer og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Psykologspesialistene kan samarbeide med ulike instanser i det kommunale tjenesteapparatet, med spesialisthelsetjenesten og med andre relevante private og offentlige tjenester eller aktører.
Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og bedre anvendelse av brukerkompetanse samt økt samarbeid mellom ulike tjenester, instanser og fagmiljø. Psykologspesialistene formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser (plan- og tjenesteutvikling). Samfunns- og allmennpsykologene kan bidra med kunnskap i forebyggende og helsefremmende innsatser, folkehelsearbeid og samfunnsutvikling generelt.
2.3 Roller og oppgaver
Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå og utføre arbeid som favner både individ- og systemrettede oppgaver. Disse to perspektivene beriker hverandre, er gjensidig utfyllende og møter fremtidens krav til psykologers rolleutforming.
En allmennpsykologisk rolleutforming spisser innsatsen mot individuell kartlegging og psykologisk behandling, men fortsatt med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse. En samfunnspsykologisk rolleutforming retter seg mot system- og utviklingsarbeid og helsefremmende og forebyggende innsatser, ofte med utgangspunkt i kliniske erfaringer. Slikt arbeid inkluderer også utfordringer med å forstå rammer og strukturer som bidrar til dårlig livskvalitet og sykdom hos den enkelte og i befolkningen.
En psykolog med samfunnspsykologisk rolleutforming vil være særlig opptatt av helhet og sammenheng i det totale tjenestetilbudet. I denne sammenheng kan oppgavene også være av mer utviklingsmessig karakter og inkludere bidrag i planarbeid, utredninger og tjeneste- og metodeutvikling
Helsehjelpen som utføres kan beskrives som forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen vil ikke nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp, men er forankret i psykologens kunnskapsområde, også det kliniske.
De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan også adresseres på samfunnspsykologisk nivå gjennom for eksempel tjenesteutvikling eller helsefremmende og forebyggende tiltak. Arbeidsoppgaver som spesialister i samfunns- og allmennpsykologi ofte har krever en bred og fleksibel rolleutforming. Spesialistene kan tre inn og ut av ulike roller, som for eksempel konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler alt etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid er i.
Psykologspesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer.
Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler som går utover faglig forsvarlighet.
2.4 Målgruppe
Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig relevant for førstelinjen.
Utdanningen er også relevant for psykologer som er ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og organisasjoner (f.eks. barnevern og kompetansesentre, fengsel og politi) og psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer systemrettede måter å arbeide på samt videreutvikle forståelsen av skjæringspunkter mellom allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske perspektiv.
3. Kompetanse
Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet.
Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)
De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.
3.1 Generell kompetanse
«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)
Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:
- Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
- Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
- Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
- Lede strategisk tjenesteutvikling
- Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
- Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
- Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
- Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer
3.2 Spesifikk kompetanse
Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i arbeidspsykologi.
«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»
«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative»(NKR)
3.2.1 Kunnskaper
Gjennom det obligatoriske programmet skal spesialister i samfunns- og allmennpsykologi få økte kunnskaper om:
- Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempelo Rammero Tidlig oppdagelse og intervensjono Valg av kartleggingsverktøy og metodero Kunnskap om hvordan medvirkning og brukerinnflytelse kan styrkes
- Brukermedvirkning og systematisk tilbakemelding som ledd i kvalitetssikring av egen praksis
- Pårørendeperspektivets relevans for praksis
- Prinsipper for samhandling og tverrfaglig arbeid og teamarbeid
- Kartlegging, organisering og tilpasning av tjenestetilbud for å imøtekomme befolkningens behov og utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte
- Prinsipper for prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid
- Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet (herunder aktuelle lover og føringer)
- Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid
- Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi) med særlig fokus på de vanligste psykiske helseplagene og hvilke grupper som har økt risiko
- Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet, hva som er sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer på individnivå, miljø og samfunnsnivå, samt hvordan disse samspiller.
- Sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet
- Grunnleggende kunnskap om valg og utvikling av forebyggende og helsefremmende tiltak
3.2.2 Ferdigheter
Aktivitetene knyttet til det obligatoriske programmet skal bidra til at psykologen utvikler følgende ferdigheter:
- Vurdering av hjelpebehov og hvem/hvilke nivå som best kan ivareta behandling og oppfølging
- Arbeide etter sentrale prinsipper for førstegangsvurderinger og lavterskelarbeid
- Systematisk arbeid med brukerinvolvering
- Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og psykoedukasjon til foreldre, ektefelle eller andre pårørende samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
- Fremme samarbeid og flerfaglighet i det enkelte møte/sak og gjennom arbeid på systemnivå
- Utforme veilednings- og konsultasjonstilbud som oppleves hensiktsmessig og tilgjengelig for samarbeidspartnere
- Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
- Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser
- Bidra med psykologisk kunnskap i oversiktsarbeid knyttet til befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i lokalt planarbeid
- Bruke og formidle kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i systemarbeid og samarbeid med ulike tjenester og sektorer, for eksempel i skoleklasser, institusjoner, på arbeidsplasser eller i lokalmiljø
- Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i befolkningen kan imøtekommes gjennom forebyggende og helsefremmende innsatser og i samfunnsplanleggingen
- Bidra i vurderingen av kunnskapsgrunnlaget for ulike innsatser, kunne problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset
- Involvere ulike kommunale instanser og sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen
4. Utdanningsaktivitetene
Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen
4.1 Praksis
Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.
I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk.
Det er krav til variert og bred erfaring, gjennom arbeid rettet mot ulike målgrupper. Dette gjelder både for samfunns- og allmennpsykologisk praksis. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.
Det er ønskelig at psykologen får erfaring med alle aldersgrupper, dvs. med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk
Samfunnspsykologisk praksis
Psykologen skal ha bred erfaring med samfunnspsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk. Praksisen skal være befolkningsrettet eller rette seg mot minst to ulike målgrupper. Med befolkningsrettet praksis menes praksis på systemnivå rettet mot ulike populasjoner som ikke er selekterte. Dette kan eksempelvis være beboere i et lokalmiljø, barn i skolealder, befolkningen over 60 år etc.
Psykologen skal ha erfaring med:
• Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
• Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen
• Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbud
• Implementering og evaluering
• Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer
• Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak
• Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbud
Allmennpsykologisk praksis
Psykologen skal ha allmennpsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk
Psykologen skal ha erfaring med:
• Klinisk arbeid i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser
• Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med individet og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)
• Å arbeide ressursorientert med individ i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner
• Systematisk evaluering av egen praksis
• Å bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon
• Å bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører
• Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører
4.2 Veiledning
Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.
Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.
Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.
4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi
Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i klinisk samfunnspsykologi eller spesialist i samfunns- og allmennpsykologi.
Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.
4.3 Kurs
Kurskravet på obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.
Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedaogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene
4.3.1 Kurs- obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi
Samling 1: Folkehelse og forebygging (3 dager)
Deltakerne vil få innsikt i hvordan de an bidra i arbeid med forebygging og folkehelse, gjennom innføring i grunnleggende folkehelseteori, øvelse og praktiske eksempler.
Forventet læringsutbytte:
- Økt innsikt i folkehelseteori og kunnskap om folkehelsearbeid
- Økt kunnskap om hvilke forhold som påvirker psykisk helse og livskvalitet og hvordan disse er fordelt i befolkningen
- Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helse jfr. folkehelseloven.
- Økte ferdigheter i formidling av tema knyttet til folkehelsearbeid
- Økt kunnskap om kriterier for valg av helsefremmende og forebyggende tiltak.
Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan jobbe med forebygging og folkehelse og hvordan dette kan bidra til god utnyttelse av de samlede ressursene. Kurssamlingen vil også inneholde formidlingstrening, med tema fra folkehelse og forebygging.
Samling 2: Systemkunnskap, samhandling, veiledning og konsultasjon (3 dager)
Deltakerne får mer kunnskap om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene som fører fram til disse. Samlingen vil også ta opp teamarbeid og gi grunnlag for videreutvikling av konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter.
Forventet læringsutbytte:
- Økt forståelse av lover og føringer som er relevante for egen praksis og gjennom hvilke prosesser disse utvikles
- Økt forståelse for hvordan man kan bruke og formidle psykologisk kunnskap for å nå fram i det offentlige system
- Økt trygghet mht å dele psykologien gjennom veiledning og konsultasjon
- Økt kunnskap om teamarbeid og prinsipper for godt tverrfaglig samarbeid på individ –, gruppe- og systemnivå
Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide med andre på individ- og systemnivå. Det er aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team.
Samling 3: Kvalitetsarbeid i tjenestene (3 dager)
Samlingen skal styrke deltakernes muligheter for å bidra med endringer i tjenestene de jobber i, gjennom å finne systeminformasjon som er relevant for å finne gode løsninger og bruke informasjonen i utviklings- og prosjektarbeid.
Forventet læringsutbytte:
- Økt kunnskap om innhenting av tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid
- Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid, herunder grunnleggende kjennskap til implementering og evaluering.
- Kunnskap om hvordan øke medvirkning på individ- og systemnivå.
Eksempler på arbeid med å utvikle, implementere og evaluere prosjekter vil illustrere hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis.
Samling 4: Allmennpsykologiske prinsipper og arbeidsmåter, verktøy og rolleforståelser i møte med brukere og pårørende (3 dager)
Samlingen skal gi økte kunnskaper om prinsipper og arbeidsmåter som er spesielt relevante for klinisk praksis samt en kontekstuell forståelse av dette arbeidet. Samfunns- og allmennpsykologiske rolleutforminger vil også tas opp.
Forventet læringsutbytte:
- En kontekstuell forståelse psykososiale problemer, psykiske lidelser og klinisk arbeid
- Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempel
- Rammer
- Tidlig oppdagelse og intervensjon
- Valg av kartleggingsverktøy og metoder
- Kunnskap om hvordan medvirkning og brukerinnflytelse kan styrkes
- Kunnskap om pårørendeperspektivets relevans for praksis
- Økt trygghet i rollene som inngår samfunns- og allmennpsykologisk arbeid
Prinsippene og verktøyene vil knyttes til praksiseksempler. Eksemplene kan dreie seg om komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste tilstandene som psykologer vil møte i ulike typer førstelinjepraksis eller annet klinisk arbeid som utføres utenfor de tradisjonelle kliniske rammene.
4.4 Skriftlig arbeid
Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.
Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.
Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.