Ny målbeskrivelse for samfunns- og allmennpsykologi (gjelder for oppstart av kursrekke fom. 1. januar 2025)

OBS! Denne målbeskrivelsen gjelder for oppstart av kursrekker fom. 1. januar 2025. Frem til da er den gamle målbeskrivelsen gjeldende.

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi inneholder:

• Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
• Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi
• Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
• Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering 

Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål  

---

2. Beskrivelse av spesialiteten

2.1 Definisjon 

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet og psykisk helse for den enkelte og grupper i samfunnet.  

En spesialist i samfunns- og allmennpsykologi skal ha bred kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser.  Mennesker forstås og gis hjelp i sin sosiale kontekst. Spesialisten forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom å delta i det lokale folkehelsearbeidet.

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker individ, grupper og samfunn.

Allmennpsykologisk praksis viser til spesialistens kliniske arbeid med enkeltindividet og pårørende. Spesialisten har kompetanse til å møte ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale vansker. Forståelsen av konteksten og miljøet den enkelte lever i er sentralt for arbeidet.

2.2 Funksjon og virkeområde

Spesialisten i samfunns- og allmenpsykologi arbeider individ-, system- og samfunnsrettet. Virkeområder for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste og organisasjon, ulike deler av kommunale og regionale system, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.

Det samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitet- og tjenesteutvikling, samt hensiktsmessig samarbeid mellom ulike tjenester, instanser og fagmiljøer. Innbygger- og brukerinvolvering er en del av dette. Spesialisten formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå, både i egen tjeneste og som innspill i politiske og administrative beslutningsprosesser. Spesialisten kan bidra i forebyggende og helsefremmende innsatser, og overordnet arbeid knyttet til folkehelse og samfunnsutvikling. Samfunnspsykologien skal styrke psykologfaglig forståelse i egen tjeneste eller organisasjon. Arbeidsmetodene kan være formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid. 

Det allmennpsykologiske arbeidet har fokus på menneskers ressurser, medvirkning og mestring.  Arbeidet utføres i samarbeid med den enkeltes kontekst, som familie, venner, arbeidsgiver, ansatte i skole og barnehage, helsesykepleier, fastlege, og andre aktuelle samarbeidspartnere. Hovedformålet er å gi hjelp ved psykososiale utfordringer og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Spesialisten er sentral i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på tvers av nivå og aktører.

Spesialisten møter ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger. I tillegg til kompetanse på psykiske plager og lidelser bruker psykologer i allmennpsykologisk praksis kunnskap om normal fungering og hva som fremmer og hemmer helse og livskvalitet. Forståelsen av hvilke kontekster den enkelte inngår i er sentralt for allmennpsykologens arbeid. Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper i hele livsløpet. De kan bestå av kartlegging, utredning, diagnostisering, veiledning og behandling, eller forebyggende og helsefremmende arbeid. Innsatsen rettes både mot forhold som påvirker den enkelte og forhold som vedkommende selv kan påvirke. 

2.3 Roller og oppgaver

Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå, og til å utføre arbeid som favner både individ- system og samfunnsrettede oppgaver. Disse perspektivene beriker hverandre, er gjensidig utfyllende og møter fremtidens krav til psykologers rolleutforming.

En allmennpsykologisk rolleutforming spisser innsatsen mot individuell kartlegging og psykologisk behandling, med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse.  

En samfunnspsykologisk rolleutforming retter seg mot system- og utviklingsarbeid og helsefremmende og forebyggende innsatser, med utgangspunkt i teoretisk kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer. Slikt arbeid inkluderer forståelse av rammer og strukturer som kan bidra til dårlig livskvalitet og sykdom hos enkeltindividet og i befolkningen. Oppgavene kan også være av mer utviklingsmessig karakter og inkludere bidrag i planarbeid, utredninger og tjeneste- og metodeutvikling.

Spesialisten kan arbeide med oppgaver som innebærer helsefremming, forebygging, kartlegging, behandling, rehabilitering, habilitering og pleie- og omsorgsformål. Arbeidet kan være i direkte eller indirekte kontakt med enkeltindivider eller grupper.

De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet benyttes på samfunnspsykologisk nivå, gjennom for eksempel tjenesteutvikling eller helsefremmende og forebyggende tiltak. Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi har ofte en bred og fleksibel rolleutforming, avhengig av hvilke oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid befinner seg i. Eksempler på oppgaver er samfunnsplanlegger, leder, prosjektansvarlig, folkehelsekoordinator, konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler.  

Spesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialisten må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi, og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialisten skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås, men er også ansvarlig for å melde fra om ressursmangler som går utover faglig forsvarlighet.

2.4 Målgruppe

Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som ønsker å forstå hvordan psykisk helse og livskvalitet påvirkes av ulike samfunns- og livsbetingelser.

Det obligatoriske programmet er relevant for psykologer som er ansatt i et departement, direktorat, på ulike nivå i stats- og kommuneforvaltningen eller i fagområder innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet.

Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

• Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
• Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
• Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
• Lede strategisk tjenesteutvikling
• Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
• Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
• Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
• Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i arbeidspsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative» (NKR)

3.2.1 Kunnskap

Gjennom det obligatoriske programmet skal spesialister i samfunns- og allmennpsykologi få økt kunnskap om:

• Folkehelseteori og hvordan anvende denne teorien i arbeid med helsefremming og forebygging
• Prinsipper for allmennpsykologisk arbeid
• Forvaltningssystemet, samt relevante lover og føringer som ligger til grunn for eget arbeid
• Tjenesteutvikling
• Tverrfaglig samarbeid, veiledning, konsultasjon og formidling
• Prosjekt- og prosessarbeid
• Hvordan implisitte kulturelle verdier påvirker samfunnsdeltagelse og måten vi utvikler og utfører tjenester

3.2.2 Ferdigheter

Det obligatoriske programmet skal bidra til at psykologen utvikler ferdigheter i å:

• Kartlegge og analysere befolkningens helsetilstand
• Samarbeide med ulike samfunnsaktører for å skape trygge og helsefremmende lokalmiljø
• Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
• Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser på universelt, selektivt og indikativt nivå
• Fremme samarbeid og tverrfaglighet
• Formidle psykologisk kunnskap til ulike tjenester og sektorer
• Planlegge og lede utviklingsarbeid
• Systematisk evaluere tjenester og tiltak
• Vurdere hjelpebehov og hvem som best kan ivareta behandling og oppfølging
• Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og ved psykoedukasjon til foreldre, partner eller andre pårørende, samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
• Arbeide systematisk med brukerinvolvering 

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen. 

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.

 I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk.

Det er krav til variert og bred erfaring, gjennom arbeid rettet mot ulike målgrupper. Dette gjelder både for samfunns- og allmennpsykologisk praksis. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.

Det er ønskelig at psykologen får erfaring med alle aldersgrupper, dvs. med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk

Samfunnspsykologisk praksis

Psykologen skal ha bred erfaring med samfunnspsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk. Praksisen skal være befolkningsrettet eller rette seg mot minst to ulike målgrupper. Med befolkningsrettet praksis menes praksis på systemnivå rettet mot ulike populasjoner som ikke er selekterte. Dette kan eksempelvis være beboere i et lokalmiljø, barn i skolealder, befolkningen over 60 år etc.

Psykologen skal ha erfaring med:

•         Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

•         Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen

•         Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbud

•         Implementering og evaluering

•         Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer

•         Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak

•         Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbud

Allmennpsykologisk praksis

Psykologen skal ha allmennpsykologisk praksis tilsvarende 1,5 årsverk

Psykologen skal ha erfaring med:

•         Klinisk arbeid i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser

•         Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med individet og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)

•         Å arbeide ressursorientert med individ i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner

•         Systematisk evaluering av egen praksis 

•         Å bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon

•         Å bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører

•         Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunns- og
allmennpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som
veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt  på kursene

---

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i samfunns- og allmennpsykologi

Kurs 1: Folkehelse, helsefremming og forebygging (2 dager)

Deltagerne vil få kunnskap om folkehelseteori og hvordan anvende denne teorien i helsefremmende og forebyggende arbeid 

Forventet læringsutbytte:

• Kjennskap til samfunnspsykologien nasjonalt og internasjonalt (community psychology)
• Kunnskap om allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske arbeidsoppgaver, hvordan de kan overlappe og hvordan de er forskjellige
• Innsikt i folkehelseteori
• Kunnskap om faktorer som påvirker psykisk helse og livskvalitet på individ,- gruppe og samfunnsnivå
• Kunnskap om universelle, selektive og indikative helsefremmende og forebyggende tiltak
• Utvikling av ferdigheter i folkehelsearbeid og tiltaksutvikling på de tre nivåene i foregående punkt
• Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemma

Kurs 2: Allmennpsykologisk arbeid (2 dager)

Deltagerne skal få utvidet kjennskap til allmennpsykologisk arbeid.

 Forventet læringsutbytte:

• Forstå prinsipper og formål for klinisk arbeid i et allmennpsykologisk perspektiv, for eksempel bredde, tilgjengelighet og rammer, tidlig oppdagelse og intervensjon og bruk av kartleggingsverktøy og metoder
• Utredning, behandling og tiltak med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse
• Ferdigheter i å vurdere risiko, opprettholdende og beskyttende faktorer hos personer med psykososiale vansker og psykiske helseplager
• Kunne vurdere psykiske helseplager og lidelser for å finne riktig tiltak på et adekvat nivå
• Kunnskap om pårørendeperspektivets relevans for praksis
• Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemma

Kurs 3: Tjenesteutvikling– implementering, evaluering, prosjekt (2 dager)

Deltagerne skal utvikle kompetanse i hvordan spesialisten kan bidra til konkrete endringer på ulike samfunnsarenaer.

Forventet læringsutbytte:

• Økt kompetanse i utviklings- og prosjektarbeid
• Kunnskap om implementering og systematisk evaluering
• Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid
• Ferdigheter i prosess- og prosjektledelse
• Ferdigheter og strategier for å påvirke tjenesteutvikling på ulike nivå
• Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

Kurs 4: Etikk, systemforståelse og lovverk (2 dager)

Deltagerne får utvidet kunnskap om forvaltningssystemet, samt om relevante lover og føringer som ligger til grunn for arbeidet. Kurset vil også inneholde en gjennomgang av aktuelle faglige og politiske føringer.

Det vil være fokus på praktisk anvendelse av følgende lovverk:

• Folkehelseloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Helsepersonelloven
• Pasientjournalloven
• Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
• Psykisk helsevernloven
• Spesialisthelsetjenesteloven
• Opplæringsloven
• Barnevernloven
• Forvaltningsloven

Forventet læringsutbytte: 

• Kunne anvende lovverk og føringer som er relevante for samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver
• Kunne analysere og reflektere over etiske dilemmaer på systemnivå, og hvordan dette påvirker praksis 

Kurs 5: Tverrfaglig samarbeid, veiledning, konsultasjon og formidling (2 dager)

Spesialisten kan fasilitere samarbeid og har etterspurt kompetanse som skal gjøres tilgjengelig for andre faggrupper og aktører.

Forventet læringsutbytte:

• Ferdigheter i formidling av psykologisk kunnskap
• Ferdigheter i veiledning og konsultasjon av andre faggrupper
• Økt kunnskap om teamarbeid og prinsipper for godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid på individ-, gruppe- og systemnivå
• Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

Kurs 6: Menneskerettigheter, brukerinvolvering og recovery (2 dager)

Deltagerne skal bli bevisste på hvordan implisitte kulturelle verdier påvirker samfunnsdeltagelse og måten vi utvikler og utfører tjenester på. Fokus på menneskerettigheter er gjennomgående for temaene på kurset.

Forventet læringsutbytte:

Bevissthet om betydningen av ulikheter og variasjon, samt ferdigheter i å arbeide innenfor et sosialt og kulturelt mangfoldig samfunn

• Kunnskap om hvordan tilpasse samfunn og tjenester til ulike kulturelle grupper
• Ferdigheter i å sikre brukerinvolvering
• Kjennskap til hvordan recoveryperspektivet bør påvirke tjenester og strukturer
• Kjennskap til hvilke grupper som har behov for sammensatte tjenester
• Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.