Hopp til hovedinnhold

Målbeskrivelse for voksenpsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i voksenpsykologi inneholder:

  • Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
  • Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i voksenpsykologi
  • Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering 

 Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål  

2. Beskrivelse av spesialiteten i voksenpsykologi 

2.1 Definisjon

Kunnskapsgrunnlaget for voksenpsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning på psykiske lidelser hos voksne og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

Spesialistutdanningen i voksenpsykologi omhandler psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av unge, voksne og eldre personer med et bredt spekter av psykiske lidelser.

Spesialistene forventes å kunne fylle de ulike ansvarsområdene til psykologspesialister i psykisk helsevern og andre tjenesteområder der det ytes spesialiserte psykologtjenester til voksne pasienter.

Mange pasienter har alvorlige sammensatte lidelser og følgetilstander som gjør behandlingsbehovet komplekst. Pasientene skal sikres innflytelse over utforming av behandlingstilbudet. I samarbeid med pasienten forventes det at psykologspesialisten vurderer om pårørende skal involveres. Som helsepersonell har psykologspesialisten et særskilt ansvar for å ivareta barn som pårørende.

Spesialistkompetansen utvikles gjennom variert erfaring med behandling av mennesker med et bredt spekter av psykiske lidelser, av begge kjønn, i ulike livsfaser, med ulik seksualitet, sosial og kulturell bakgrunn. Det kan også forventes at psykologspesialisten har fått erfaring med voksne som er eller har vært utsatt for vold, traumer, misbruk, kriser, som har avhengighetstilstander eller andre forhold som påvirker den psykiske helsen.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i voksenpsykologi arbeider i psykisk helsevern. Spesialister i voksenpsykologi har en særskilt kompetanse som er viktig også for andre tjenesteområder som i primærhelsetjenesten, allmenhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, i private institusjoner og privatpraksis.

Psykisk helsevern skal gi helsehjelp til mennesker med moderate og alvorlige psykiske lidelser. Det innebærer at voksenspesialisten må ha kompetanse på hele bredden av tilbud som gis i psykisk helsevern, fra individuell psykoterapi og ambulant behandling til akutt og langvarig institusjonsbehandling, slik at ulike behandlingsbehov kan ivaretas for den enkelte pasient. Ut fra pasientens behov etableres det samarbeid med nettverk, kommunale hjelpetjenester og andre tilbud i spesialisthelsetjenesten.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialister i voksenpsykologi skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i psykisk helsevern, som utreder/behandler, sikrer av brukermedvirkning, kvalitetssikring av andres arbeid, ansvarlig tjenesteyter i samarbeid med andre instanser, leder, faglig rådgiver og bidragsyter til systemutvikling. Psykologspesialisten i voksenpsykologi skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder når det gjelder utredning, behandling og rehabilitering. Psykologspesialisten skal også kunne samarbeide med andre tjenesteytere. For å nå behandlingsmålene må spesialisten utarbeide behandlingsplan og bidra til utvikling av individuell plan ved langvarige og sammensatte lidelser.

I psykisk helsevern vil de fleste psykologspesialister ha ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. I egne og tilgrensende tjenester vil psykologspesialisten formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid.

Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Spesialister i voksenpsykologi kan ha ansvar for å vurdere, etablere og oppheve tvungent psykisk helsevern, og må kjenne regelverket for dette. Det forventes at psykologspesialisten har en reflektert holdning til bruk av tvang i behandlingen.

Spesialister i voksenpsykologi er med på å forvalte samfunnets ressurser til helsetjenester i psykisk helsevern. Spesialistene må derfor være godt kjent med prioriteringsforskriften i pasientrettighetsloven, og bidra til god ressursutnyttelse som sikrer helsehjelp til de pasientene som trenger det mest. Spesialister skal bidra til å unngå unødvendige tiltak samtidig som de er ansvarlige for å melde fra om mangler på sitt spesialistområde.

Spesialister i voksenpsykologi bør bidra til å evaluere tjenestene gjennom systematisk informasjonsinnhenting og bearbeiding. Slik systematisering skal ha som formål å gjøre tjenestene bedre.

2.4 Målgruppe

Målgruppen er psykologer som ønsker å arbeide med voksne pasienter i psykisk helsevern og andre tjenestesteder som yter spesialiserte psykologtjenester for voksne.

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet.

Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

  • Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
  • Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
  • Lede strategisk tjenesteutvikling
  • Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
  • Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
  • Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
  • Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i arbeidspsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative»(NKR)

3.2.1 Kunnskaper

Etter gjennomført obligatorisk program skal psykologen:

  • Kjenne lovverket og regelverket som regulerer tjenestene og forstå spesialisthelsetjenestens oppdrag, rammevilkår og kjerneoppgaver
  • Utvise kjennskap til sentrale etiske og juridiske dilemmaer i spesialisthelsetjenesten (som tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom instanser, prioritering av helsehjelp, potensielle rollekonflikter)
  • Kjenne til andre relevante tjenesteyteres ansvar og oppgaver
  • Kjenne til nasjonale retningslinjer og veiledere og bidra til implementering av disse for å sikre gode og trygge tjenester
  • Ha inngående kunnskap om relevante metoder for utredning, diagnostisering og behandling for psykiske lidelser
  • Ha inngående kunnskap om betydningen av vold, traumer, livskriser, overgrep og langvarig konflikt for psykisk helse i et livsløpsperspektiv
  • Ha inngående kunnskap om psykiske lidelsers prognose med og uten behandling
  • Forstå hvilken betydning tidlig intervensjon har for prognose
  • Ha kunnskap om hvordan de psykiske lidelsene kan påvirke pasientenes omsorgsevne for barn
  • Ha kunnskap om hvordan barn som pårørende kan ivaretas

3.2.2 Ferdigheter

Etter gjennomført obligatorisk program skal psykologen kunne:

  • Gjøre differensialdiagnostiske vurderinger og ta kliniske beslutninger der det er komplekse og uavklarte tilstandsbilder
  • Tilpasse utredning og behandling til pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Ta hensyn til faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn, funksjonsevne etc.
  • Etablere, utvikle og vedlikeholde en terapeutisk relasjon (behandlingsallianse)
  • Utarbeide behandlingsplaner i samarbeid med pasienten
  • Vurdere tegn på psykoselidelse, kognitiv svikt eller rusmiddelavhengighet
  • Vurdere og håndtere selvmordsrisiko og voldsrisiko
  • Anvende evidensbaserte behandlingsmetoder, nasjonale retningslinjer og veiledere
  • Vurdere forløp og effekt av behandling
  • Bidra til helhetlige tilbud til pasientene. Herunder samarbeide med pårørende og andre fagpersoner for å nå helhetlige behandlingsmål
  • Ivareta barn som er pårørende
  • Kartlegge bruker- og pasienterfaringer og systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet
  • Veilede andre yrkesutøvere og psykologer under spesialisering
  • Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen. 

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i voksenpsykologi Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.1 Praksis- obligatorisk program i voksenpsykologi

I løpet av de 3 årsverkene skal minst to år være i psykisk helsevern, hvorav minst ett år i poliklinikk, og minst ett år i døgnavdeling. 

Poliklinikken skal motta en pasientgruppe som ikke er selektert med hensyn til psykisk lidelse eller andre typer lidelse. Poliklinikken skal tilby behandling av et bredt spekter av psykiske lidelser med bruk av varierte behandlingsmetoder. 

Ett av de 3 årene med voksne må være i enhet godkjent for gjennomføring av tvungent psykisk helsevern, og psykologen skal i denne perioden ha behandlingsansvar for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.  I dette året skal psykologen gjennom sin behandlingsvirksomhet delta i veiledende drøftelser vedrørende anvendelse av bestemmelsene i psykisk helsevernloven om tvungent psykisk helsevern. 

Døgnpraksis i fagområdet Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB), som er organisert under Lov om psykisk helsevern, godkjennes som praksis i psykisk helsevern. Det forutsettes at arbeidsoppgavene består i utredning og/eller behandling ut over rus- og avhengighetsproblemer.

I løpet av den samlede praksistiden på 5 år skal psykologen ha ett årsverk klinisk praksis fra arbeid med barn og unge.

I løpet av praksisen med voksne skal psykologen ha: 

  • Utredet, diagnostisert og behandlet et bredt spekter av psykiske lidelser, inkludert alvorlige psykoselidelser
  • Behandlet pasienter med psykisk lidelse og tilleggsproblematikk, herunder rus og avhengighet
  • Arbeidet med voksne i ulike aldre og livsavsnitt.
  • Erfaring med å arbeide kultursensitivt med pasienter med minoritetsbakgrunn
  • Arbeidet med ulike faser av sykdomsforløp
  • Ha gjennomført terapier av kortere og lengre varighet
  • Erfart ulike behandlingstilnærminger, herunder psykoterapi, psykoedukasjon, familiearbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og systemarbeid
  • Deltatt i vurderinger av etablering og oppheving av tvungent psykisk helsevern
  • Hatt behandlingsansvar for pasienter under tvungent psykisk helsevern
  • Arbeidet med individuell plan
  • Utarbeidet sakkyndige uttalelser til NAV, kontrollkommisjon eller tilsvarende
  • Gitt veiledning og konsultasjon til andre faggrupper
  • Samhandlet med andre tjenesteytere i ulike virksomheter

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2 Veiledning- obligatorisk program i voksenpsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med voksne i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i voksenpsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i voksenpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i voksenpsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt  på kursene

4.3 Kurs- obligatorisk program i voksenpsykologi

Følgende temaer er sentrale i all pasientkontakt og forventes derfor ivaretatt i alle kursene:

  • Bruk av retningslinjer, veiledere og manualer
  • Psykoterapiforskning og evidensbasert praksis
  • Fellesfaktorers betydning og bruk av ulike metoder
  • Brukermedvirkning og samvalg
  • Ivaretakelse av barn og andre pårørende
  • Bevissthet om juridiske og etiske dilemmaer
  • Bevissthet om betydningen av faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn, funksjonsevne etc.

Første kurs gir spesialisert kunnskap om utredning og diagnostisering. Kurs 2- 5 tar utgangspunkt i tilstandsbilder, og skal ha fokus på behandling. Det forventes at psykologen får kunnskap om ulike metoder og tilnærminger, og innsikt i muligheten for integrasjon av metoder i behandlingsvalg. Kurs 6 skal gi økte forutsetninger for å ivareta spesialistrollen. Samtlige kurs vil inneholde eksempler som illustrerer hvordan kunnskapen kommer til anvendelse. 

Kurs 1: Utredning og diagnostisering (2 dager)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å begrunne valg av utredningsmetoder for vurdering av helsetilstand, alvorlighetsgrad og behandlingsbehov. Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utarbeide gode behandlingsplaner i samarbeid med den voksne pasienten og eventuelle pårørende.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunne beskrive status presens
  • Kunne tolke og anvende resultater fra anerkjente og relevante utredningsverktøy, samt kjennskap til verktøyenes styrker og svakheter
  • Kunne innhente og vurdere komparente opplysninger
  • Kunne screene kognitive funksjoner
  • Kunne gjennomføre differensialdiagnostikk og vurdere komorbiditet, herunder rusproblematikk
  • Kunne utarbeide kasusformulering og behandlingsplan
  • Kunne henvise til annen eller supplerende utredning, herunder nevropsykologisk utredning
  • Kunne formidle resultater av utredning til pasienten og pårørende

Kurs 2: Behandling: Affektive lidelser og angstlidelser (2 dager)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle affektive lidelser og angstlidelser. Det forventes at hovedvekt legges på lidelsene med hyppigst forekomst.

Forventet læringsutbytte:

  • Kjennskap til spesifikke utredningsmetoder og sentral differensialdiagnostikk for affektive lidelser og angstlidelser
  • Kunne vurdere indikasjon for valg av ulike behandlingstilnærminger
  • Kunnskap om spesifikke behandlingsmetoder
  • Kunne evaluere effekt av behandlingen

Kurs 3: Akutte tilstander og traumer (2 dager):

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle akutte tilstander og traumer.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunne differensiere mellom krisereaksjoner og alvorlig psykisk lidelse
  • Kunnskap om metoder for akuttbehandling og krisehåndtering
  • Kunnskap om ulike traumer og traumereaksjoner
  • Kunnskap om spesifikke metoder for behandling av ulike traumer
  • Kunnskap om betydningen av vold, traumer, livskriser, overgrep og langvarig konflikt for psykisk helse i et livsløpsperspektiv

Kurs 4: Personlighetsproblematikk (2 dager)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle voksne med personlighetsproblematikk.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om spesifikke metoder for utredning av personlighetsproblematikk
  • Kunnskap om ulike metoder for behandling av personlighetsforstyrrelser
  • Kunnskap om god diagnoseformidling
  • Kunnskap om behandling av personlighetsforstyrrelser der det foreligger komorbide lidelser
  • Kunnskap om vurdering og håndtering av selvmords- og voldrisiko ved personlighetsproblematikk

Kurs 5: Alvorlige psykiske lidelser (2 dager)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å utrede og behandle voksne med alvorlige psykiske lidelser, med hovedvekt på psykoselidelser.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om betydningen av aktivt relasjonsarbeid for å etablere det samarbeidet som er nødvendig
  • Kunnskap om spesifikke metoder for utredning av alvorlige psykiske lidelser og komorbiditet, herunder rus, alvorlig depresjon, personlighetsproblematikk, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, demens og traumer
  • Kunnskap om betydningen av rask og fasespesifikk behandling for pasienter som har en underliggende psykoseproblematikk
  • Kunnskap om spesifikke behandlingsmetoder for psykoselidelser
  • Kunnskap om forankring og forvaltning av medisinfrie tilbud
  • Kunnskap om premisser (lovverk, tilstand og forventet utbytte) for vurdering av tvunget psykisk helsevern, herunder særlig samtykkekompetanse
  • Kunnskap om funksjonsrettede behandlinger som fremmer livskvalitet
  • Kunnskap om systemiske tiltak rettet mot gode levekår

Kurs 6: Spesialistrollen (2 dager)

Kurset skal gi psykologen økte forutsetninger for å ivareta ansvaret til psykologspesialister i voksenpsykologi.

Forventet læringsutbytte:

  • Kunnskap om hvordan ivareta veiledningsansvaret, herunder skikkethetsvurdering
  • Kunnskap om evaluering av egen praksis, egenutvikling og forebygging av utbrenthet hos psykologer
  • Kunnskap om samarbeid på systemnivå
  • Kunnskap om rettighetsvurderinger og bruk av prioriteringsveileder ved henvisning til spesialisthelsetjenesten
  • Kunnskap om hvordan systematisk kartlegge, analysere og implementere brukererfaringer i organisasjonen
  • Kjennskap til internkontrollforskriften, meldinger om uønskede hendelser og kvalitetsindikatorer
  • Kunnskap om faglig utvikling, herunder kjennskap til spesialistpermisjon, kollegaveiledning og krav til vedlikehold av spesialiteten

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.