Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid

Utfyllende bestemmelser om skriftlig arbeid vedtatt av sentralstyret den 9. desember 2009 med ikrafttredelsesdato 1. januar 2010.

Gå til egne bestemmelser om skriftlig arbeid for organisasjonspsykologer og spesialiteten i psykoterapi.

Retningslinjer for skriftlig arbeid

Overordnet mål

Arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Fremstillingen må reflektere god teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og den må gi en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid av de konklusjonene som blir trukket. Arbeidet må være utført i tråd med Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Tema og typer arbeid

Temaet skal være relevant for den spesialiteten og det fordypningsområdet som psykologen søker om godkjenning for. Psykologen velger selv om arbeidet skal være et forskningsarbeid, et utviklingsarbeid eller et faglig arbeid. Definisjoner av disse kategoriene er gitt nedenfor, og det skal opplyses om hvilken kategori som er valgt. Semesteroppgaver, eksamensoppgaver og hovedoppgaver som er en del av kravene til godkjenning som psykolog blir ikke godkjent.

Kategorier

Forskning

Forskning er virksomhet av original karakter som er utført systematisk for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller tjenesteytelser.

Eksempler på anvendt forskning kan være:

Behandlingsevaluering. Data må vise forandring i problemene det er gitt behandling for, og det må sannsynliggjøres at forandringene skyldes behandlingen.
Prosesstudier. Siktemålet med studiene er å få tak i de forhold som medvirker til effekt, altså virkningsmekanismer. Det viktigste her er studier av samspill mellom terapeut og klient(er).
Karakterisering av fenomen/klientgruppe. Studiene presenterer et materiale som beskriver hva som er karakteristisk for en tilstand eller hvilke egenskaper en klientgruppe har. Det blir krevd at alle er karakterisert i forhold til samme målestokk (for eksempel en test) eller samme kategorisystem, slik at en får frem variasjon, det typiske etc.
Helsetjenesteforskning. Helsetjenesteforskningen studerer helsesektoren som virksomhet, dens oppgaver, ressurser, aktiviteter og resultater. Arbeidene undersøker hvordan et helsetjenestetilbud er utformet og levert og brukergruppers tilfredshet med tjenesten.
Oversiktsartikkel. Kritisk presentasjon og vurdering av kunnskapsstatus for et temaområde.

Utviklingsarbeider

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede produkter, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Eksempler på utviklingsarbeider kan være:

Programutvikling, behandling. Utforming av behandlingstilbud for en gruppe av klienter. Eventuelle evalueringsdata er ikke så systematisk innsamlet at undersøkelsen kan kalles behandlingsevaluering.
Programutvikling, andre tiltak. Utvikling av et tjenestetilbud for en brukergruppe der formålet ikke er behandling.
Metodeutvikling. Utforming av en psykologisk metode, gjerne sammensatt av kjente elementer, eller tilpasning av en metode til et nytt formål. Utvikling av behandlingsmetoder er tatt med i kategorien, når hensikten med arbeidet er å beskrive og utprøve en behandlingsintervensjon og ikke å utforme et tjenestetilbud for en gruppe.

Faglige arbeider

Kategorien utgjøres av de oppgavene som ikke innfrir kriteriene for å bli kalt forsknings- eller utviklingsarbeid. De inneholder et erfaringsmateriale, men formålet med fremstillingen av materialet er mer å belyse et fenomen eller en arbeidsform enn å skulle besvare reiste spørsmål. Oppgavene formidler forfatterens kliniske ekspertise. Fortellingen om egen innsikt er sentral.

Eksempler på faglige arbeider kan være:

Modeller eller manualer for behandling. En modell eller manual for behandling er prøvd ut for én eller flere klienter. Erfaringer med arbeidsmåten og behov for individuell tilpasning er drøftet.
Teoretiske refleksjoner over klinisk fenomen. Et klinisk tema, gjerne et tilstandsbilde eller diagnostisk kategori, er drøftet i lys av teori.
Teoretiske refleksjoner over terapeutisk tema. Et avgrenset terapeutisk tema, ikke en hel behandlingsprosess, er drøftet i lys av teori.
Redegjørelse for psykologisk arbeid. Forfatteren redegjør for sin diagnostiske eller terapeutiske arbeidsprosess med en klient eller klientgruppe.
Redegjørelse for et klinisk tema. Arbeidet har likhet med en oversiktsartikkel, men mangler den systematikken og den kritiske vurderingen som er krevd for forskningsarbeid.

Vurderingskriterier

Ved vurdering av det skriftlige arbeidet vil det legges vekt på at de overordnete målene er ivaretatt. Det er forventet at arbeidet er språklig gjennomarbeidet, med nødvendig klargjøring av faglig begrepsbruk. Strukturen i arbeidet må være tydelig presentert, tilpasset temaet for oppgaven og med en logisk indre sammenheng. Hvis det reises spørsmål som blir forsøkt besvart, må materialet gi muligheter for å besvare dem. Teori og forskningsresultater som blir trukket inn for å belyse tema, må være relevant, oppdatert og av det omfang som er nødvendig for formålet. Ved vurderingen for øvrig vil noe ulike kriterier bli lagt til grunn for de tre hovedkategoriene.

Kriterier for vurdering av forskningsarbeider

Strukturen i fremstillingen skal være den en finner i vitenskapelige artikler.
Problemstillingene skal være tydelige, slik at det er mulig å vurdere om de er besvart.
I empiriske artikler skal utvalget være stort nok til at problemstillingene kan bli besvart.
Design og datainnsamling skal være adekvat for formålet.
Det skal være redegjort for analysen av data.
Resultatpresentasjonen skal tydelig vise hvilke funn som er gjort.
Arbeidet skal gi en kritisk drøfting av hvilke slutninger som en kan trekke på bakgrunn av metode og funn. Det skal analyseres hvilke alternative tolkningsmuligheter som kan være aktuelle.
Et arbeid kan bli godkjent selv om tradisjonelle forskningskrav ikke er innfridd. Vilkåret er at mangler blir påpekt, og at det ikke blir trukket slutninger om funn det ikke er belegg for.

Kriterier for vurdering av utviklingsarbeider

Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet. Det er ikke krevd problemstillinger i betydningen forskningsspørsmål som det skal bli funnet svar på.
Dersom arbeidet har form av programutvikling, programevaluering, implementering av nye arbeidsformer eller kvalitetsutvikling, skal det vises til relevant metodelitteratur for disse områdene.
Dersom arbeidet har form av et pilotstudium, for eksempel med utprøving av en kjent behandlingsmetode for nye klientgrupper, bør det fremgå hvordan et endelig studium kan bli utformet.
Beskrivelsene av tilbud må være så konkrete og detaljerte at de gir mulighet for andre til å gjenta forsøket.
Begrunnelser for valgte elementer i tilbudet må være så detaljerte at andre kan følge resonnementene og ta stilling til dem.
Det må ikke bli trukket konklusjoner om gjennomførbarhet eller effekt av det som er prøvd ut, som det ikke er grunnlag for på bakgrunn av utvalg, design og datainnsamling.

Kriterier for vurdering av faglige arbeider

Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet. Det er ikke krevd problemstillinger i betydningen forskningsspørsmål som det skal bli funnet svar på.
Teoretisk drøfting av et fenomen skal være kritisk i sin holdning og forholde seg til mer enn en forståelsesmåte.
Presentasjon av egen praksiserfaring og refleksjoner over denne, bør innfri følgende kriterier:
- Beskrivelsene av materialet må være så konkret og transparent at andre kan ta stilling til refleksjonene over det.
- Subjekter, situasjoner og kontekst blir beskrevet så fyldig at andre kan vurdere om materialet er relevant for egen praksis.
- Det må være et tydelig skille mellom observasjoner og fortolkninger.
- Resonnementer om materialet må være klare og forståelige.
- I drøftingen må det være åpenhet for alternative fortolkninger.
- Det må være tydelige premisser for konklusjoner som blir trukket.
- Det må være dekning i materialet for konklusjonene.

Manuskriptets omfang og utforming

Omfanget bør ligge på 10 - 20 sider, (30 – 50 000 tegn, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12 pkt). Det skal være gode marger (min.2,5 cm). Bruk avsnitt og mellomtitler. Avsnitt markeres ved å hoppe over en linje for ny tekst. Publiserte arbeider kan leveres til vurdering som de fremstår i publisert form.

Referanser i tekst og referanseliste følger retningslinjene til APA.

Arbeidet skal ha en forside uten annen tekst. Forsiden skal inneholde: arbeidets tittel, forfatters navn, institusjonstilknytning/tjenestested, adresse, telefonnummer, e-postadresse samt spesialitet/fordypningsområde.

Antall forfattere

Inntil tre forfattere kan levere skriftlig arbeid sammen. Den enkeltes ansvar for utarbeiding (planlegging, utføring og skriving) må dokumenteres skriftlig av veileder, prosjektansvarlig eller medforfatter(e). Ved flere forfattere kan antall sider økes inntil 30 sider.

Publiserte arbeider

Ved levering av publiserte arbeider må søker være 1. eller 2. eller 3. forfatter.

Etikk, taushetsplikt og publisering

Arbeidene skal være utført i samsvar med de etiske prinsippene for nordiske psykologer og øvrige gjeldende taushetspliktbestemmelser. Personopplysninger skal anonymiseres og omskrives. Er forfatteren i tvil om taushetsplikten er tilstrekkelig ivaretatt, skal det innhentes skriftlig samtykke til publisering fra klienter og andre berørte informanter. Det er ikke adgang til klausulering i betydningen innskrenking av hvem som skal ha rett til å lese arbeidet.

Konsultasjon/veiledning

Lesegruppene kan rådspørres om relevansen av et tema, om valg av kategori for arbeidet og om praktisering av godkjenningskriteriene. Psykologene oppfordres til å inngå avtale om veiledning på det skriftlige arbeidet. Inntil 20 timer av den obligatoriske veiledningen kan benyttes til dette.

Vurdering av skriftlig arbeid

Lesegruppene for den aktuelle spesialitet/ fordypningsområde vurderer om kriteriene for det skriftlige arbeidet er oppfylt. Alminnelige forvaltningsmessige habilitetsprinsipper gjelder ved vurderingen. Dersom arbeidet ikke anbefales godkjent, skal det gis en begrunnelse med henvisning til de punktene i utfyllende bestemmelser som ikke er oppfylt. Beslutningen om å ikke anbefale godkjenning kan påklages til Ankeutvalget for spesialitetene.