Rett til journalinnsyn

Innsynsretten kan bare begrenses i de tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten. Innsynsretten kan også begrenses hvis innsyn er klart utilrådelig av hensyn til pasientens nærstående.

Hvis for eksempel psykologen skal nekte pasienten innsyn i journalen, må det hjemles i nødretten. Et eksempel kan være en deprimert pasient, som får en alvorlig somatisk diagnose, samtidig som pasienten er i en akutt fase i sin depresjon. Det skal altså svært mye til før psykologen kan nekte pasienten innsyn i sin egen journal.

Det kan være aktuelt å journalføre pårørendes vurdering av pasientens familiesituasjon. Står disse opplysningene i pasientjournalen, kan innsyn i dag bare begrenses om dette er klart utilrådelig for pårørende. Eksempler på dette er fare for mishandling eller annen form for voldsutøvelse eller vedvarende terrorisering av den nærstående. Nødrett kan også være et grunnlag for å nekte pasienten innsyn i journalen.

Jo lengre tid det har gått siden journalnotatet er gjort, desto mer skal det til for å begrense innsyn. Pasienten skal ikke bli nektet innsyn i journalen som sådan, bare i opplysninger som er relevante for den konkrete farevurderingen som må vurderes. I praksis vil det si at man sladder de opplysninger pasienten ikke skal få innsyn i.

Pasienten kan selv peke ut en representant som skal få innsyn i den sladdede delen av journalen. Psykolog, lege eller advokat kan ikke nektes innsyn uten at særlige grunner taler mot dette. Eksempel på dette vil være nært slektskap mellom denne og pasienten.

Pårørendes innsynsrett er i utgangspunktet avhengig av pasientens samtykke. I noen tilfeller er det åpenbart at pasienten ikke kan ivareta sine interesser, f. eks. pga psykiske lidelser. For at pårørende skal kunne ivareta pasientens rettigheter i forhold til å samtykke til helsehjelp, må de få tilfredsstillende informasjon og rett til innsyn i journal.

Hovedregelen er at foreldre har innsynsrett i barns journal når barnet er under 16 år. For barn mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når barnet har grunner som bør respekteres. Eksempel på dette er opplysninger om lettere psykiske problemer pga mobbing. Dette må ses i sammenheng med barns selvbestemmelsesrett.

Ved mer alvorlige psykiske lidelser kan ikke psykologen unnlate å informere foreldre eller andre med foreldreansvaret. Særlig gjelder dette ved fare for selvskading eller redusert utvikling, omgang med ulovlige rusmidler eller større fysiske skader pga kriminelle handlinger. Er pasienten over 16 år, har foreldre bare rett til innsyn der dette er nødvendig for å oppfylle omsorgsplikten.Eksempel på dette kan være opplysninger om selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende tilstander. Dersom en pasient er over 16 år og pasienten ikke kan ivareta sine interesser, f. eks. pga psykiske lidelser eller fysisk sykdom, har pårørende rett til innsyn i journal.

Også den av foreldrene som ikke har foreldreansvaret, har rett til å få opplysninger fra helsevesenet.

Etter pasientens død, har nærmeste pårørende som hovedregel rett til innsyn i journal og kopi. Unntaket er med mindre særlige grunner taler for at pasienten har uttrykt at det ikke skal gis innsyn eller opplysninger det er grunn til å tro at pasienten ikke ville at pårørende skulle vite.