Hopp til hovedinnhold

Kollegastøtte

illustrasjon_vase

Psykologforeningens kollegastøtter gir deg kollegiale råd. De yter ikke helsehjelp, og fører derfor ikke journal. Hver lokalavdeling har sine kollegastøtter.

Ordningen er gratis for medlemmer og ingen får vite at du oppsøker dem.

Vi vet at veiledning og egenbehandling er viktig, men vi vet også at situasjoner oppstår der det personlige og faglige liv kan havne i krise.

Hvem er ikke fortvilet når ekteskapet hangler, skilsmissen truer, eller allerede er et faktum? Eller når en er rykende uenig med sjefen, utslitt av arbeidspress, og ligger langt etter i å sluttføre journaler? Kanskje har man fått en alvorlig sykdom. 

Mange blir usikre på om de kan snakke om dette med kollegaer eller leder.  

Livskrise?

Vi vet at de få psykologene som mister autorisasjonen sin, ofte har vært i en fase av krise i sitt private liv. Større eller mindre kriser møter vi alle i livet, og når krisen går ut over jobben eller det har blitt tiltagende umulig i det profesjonelle arbeidet, er kollegastøttene gode å ha.

Hvilke tegn man skal en være særlig oppmerksom på, kan du lese mer om nedenfor.

Mye brukt

Psykologforeningens kollegastøtteordning oppsøkes av anslagsvis 30-40 kollegaer hvert år. Det hele startet opp for noen tiår siden med tilbud i ett fylke. Fra 2014 har det vært et tilbud i alle landets lokalavdelinger. Til sammen snakker kollegastøttene med psykologer i om lag 150 timer hvert år. 

Når kan kollegastøtten være noe for meg?

  • Når du blir usikker på forhold knyttet til din praksis, og du vegrer deg for å snakke med kolleger om det.
  • Du ligger langt etter i føringen av journaler.
  • Du får liten tid til å lese fagartikler og holde deg faglig oppdatert.
  • Ekteskapet hangler eller du går gjennom et samlivsbrudd.
  • Du kommer inn i en oppjaget og uryddig livsførsel der arbeidstiden blir uregelmessig.
  • Du drikker alkohol hver dag.
  • Du etablerer doble relasjoner der grensene mellom jobb og privatliv viskes ut. Det er for eksempel ikke uten videre ok å etablere sosiale relasjoner med klienter i sosiale medier.
  • Du får for lite faglig fellesskap.
  • Du sniker deg inn på kontoret på lørdager uten å registrere det som arbeidstid.
  • Du har tenkt gjennom hvordan du slapper av, men ikke fulgt det opp i praksis.
  • Du har for få faglige og personlige fortrolige å snakke med om kollegiale saker, og om saker av privat karakter.
  • Du mangler et kollegialt fellesskap over tid. Har du en kollegagruppe, veiledningsgruppe eller liknende, som har møttes i år etter år?

Vedtatt av Sentralstyret 12.04.12.

  1. Hensikten med kollegastøtteordningen er å bistå medlemmer som er i en vanskelig situasjon i kraft av sitt profesjonelle virke, og som kan ha nytte av en kollegial samtale. Kollegastøttene er for psykologer som opplever å ha problemer, privat eller profesjonelt, på et slikt nivå at det truer deres funksjon som fagpersoner. Målsetningen med kontakt med en kollegastøtte er å klargjøre hvordan medlemmet kan gå videre for å løse problemet. Kontakten skal være en konfidensiell kollegial støtte til problemløsning for den som søker hjelp, og være innenfor de normer og forventninger som er sentrale for profesjonen.
  2. Tilgrensende ordninger. Ofte vil kontakt med en kollegastøtte være nok for å gå videre på egen hånd. Andre tar kontakt med en kollegastøtte som supplement til kontakten med tillitsvalgte, Psykologforeningens sekretariat, Fagetisk råd, eller andre.
  3. Når tar en kontakt? Når psykologen er i situasjoner der hun/han føler seg personlig utrygg som profesjonell. Rene faglige spørsmål hører ikke inn under denne ordningen. En kollegastøtte kan for eksempel kontaktes i forbindelse med vanskelige arbeidsforhold, situasjoner der det berettiget eller uberettiget stilles spørsmål ved medlemmets faglige aktivitet, eller ved andre yrkesmessige belastninger.
  4. Hvem er kollegastøtte? Kollegastøtter oppnevnes av lokalavdelingen og skal være psykologer som nyter allmenn tillit blant sine kollegaer. Lokalavdelingen bør ha minimum tre kollegastøttepersoner og begge kjønn bør være representert. Den som søker hjelp kan selv velge hvem av disse han/hun vil snakke med. Det er anledning til å oppsøke kollegastøtter i andre lokalavdelinger. Er psykologen eller kollegastøtten i tvil om hvordan henvendelser på tvers av lokalavdelingsgrenser skal håndteres, kan det tas kontakt med Psykologforeningen.
  5. Hvem tar kontakt? Psykologen kan ta direkte kontakt med en kollegastøtte. Hvem som er kollegastøtte – og kontaktinformasjon - skal være tilgjengelig for medlemmene slik at medlemmet kan henvende seg uten at andre kjenner til kontakten. Dersom en lokalavdeling blir kjent med at et medlem er i vanskeligheter, kan lokalavdelingen/tillitsvalgte ta kontakt med medlemmet og opplyse om kollegastøtteordningen.
  6. Hva slags bistand? Kollegastøttene skal ikke gi behandling, men tilby en jevnbyrdig relasjon med psykologen. Kollegastøtten gir sin psykologkollega hjelp til gjennomtenking av situasjonen og hvordan denne kan komme ut av eller komme videre i forhold til sitt problem. Det gis ikke helsehjelp, og det skal ikke føres journal. Kollegastøttene har taushetsplikt. Erfaringer som er anonymisert, kan kollegastøtter dele med hverandre. Dette orienteres psykologene som får hjelp, om. Vanligvis er det en til fem kontakter mellom kollegastøtten og medlemmet.
  7. Økonomi /betaling. Honorarer betales av lokalavdelingene. Timesats fastsettes av den enkelte lokalavdeling. Kollegastøtten sender honorarkrav til lokalavdelingen. Hvem som har vært i kontakt med kollegastøtten, skal ikke være kjent for lokalavdelingen.
  8. Rapportering. Lokalavdelingen mottar årlig rapport fra kollegastøttene om antall medlemmer som har søkt råd, og samlet antall timer. Om mulig bør kollegastøttene med noen års mellomrom supplere rapporteringen med samlede erfaringer som støttekollega.
  9. Utfyllende informasjon. Lokalavdelingene kan utarbeide mer informasjon om ordningen.
Finn dine lokale kollegastøtter her