Torkil Berge, psykologspesialist i voksenpsykologi
Depresjon er vår mest utbredte psykiske lidelse. Depresjonen gir både kroppslige og psykiske symptomer, og er noe annet enn den sorgen og nedstemtheten vi alle rammes av i løpet av livet.
Livet går opp og ned for de fleste av oss og det er normalt å være trist fra tid til annen. Det er også normalt å føle sorg når vi har mistet noe eller noen av verdi for oss.
Depresjon derimot er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Depresjon gir kroppslige symptomer, som smerter og utmattelse, og psykiske symptomer, som negativ tenkning og følelse av håpløshet. Hos tre av fire ledsages depresjonen av angstproblemer.
Les mer om angstMellom seks og 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid. En undersøkelse fra Oslo viste for eksempel at hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Depresjon rammer alle aldersgrupper, også de unge. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner.
På grunn av utbredelsen, har Verdens helseorganisasjon slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykmelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.
Vi snakker om en depressiv episode, fordi de fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Depresjon har imidlertid en tendens til å vende tilbake, og jo oftere du har vært deprimert tidligere, desto større er risikoen for en ny episode. Derfor skal forebygging av tilbakefall være en viktig del av helsehjelpen.
Et godt utgangspunkt for å undersøke om du kan være deprimert er to spørsmål som gjelder humør og interesser: "Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?” og “Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?”. Er svaret ja, vil et tredje spørsmål være om du ønsker hjelp for disse problemene.
Man vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene. Det vil også variere hvor mange plager en har. Selv om det er fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, noe som har betydning for valg av hjelpetiltak.
Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Man blir svært opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet registreres i langt mindre grad. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med den deprimerte.
En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet. Det er vanlig med kvernetanker i form av vedvarende grubling om hvorfor plagene oppstår og bekymring for fremtiden.
Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som setter lokk på både positive og negative følelser.
En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og fokuserer ofte på tidligere nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, likeså kroppslige smerter og ubehag.
Hvorfor er jeg deprimert? Dette er et viktig spørsmål for den som er deprimert. Noen finner svar som forklarer, mens andre ikke helt forstår hvorfor dette skjer med dem. Årsakene kan nemlig variere fra menneske til menneske.
Det er mange veier inn i en depresjon. Vi skiller ofte mellom forhold som gjør en sårbar for å utvikle depresjon, forhold som bidrar til å utløse depresjon og forhold som bidrar til å holde depresjonen ved like. Et eksempel på det siste er at deprimerte mennesker ofte mister energi, blir mer passive og mindre sosiale. Denne onde sirkelen forsterker depresjonen.
For mange er depresjon forbundet med vanskelige livsforhold. Eksempler er alvorlig sykdom, smerter, tap, økonomiske problemer, vansker på jobben eller i familien.
Arv har betydning, særlig for alvorlige depresjoner. Langvarig stress og påkjenninger kan utløse depresjon. Hormoner spiller også en rolle. Noen kvinner får dype kortvarige depresjoner før hver menstruasjon og depresjoner under svangerskap og etter fødsel. Det å ha nære fortrolige og støtte fra dem er en viktig beskyttende faktor.
Både psykologisk behandling og medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Medikamentell behandling er ikke et førstevalg ved mild depresjon, da effekten her ikke er større enn placebo (”narrepiller”). Da bør andre typer av tiltak prøves først.
I kombinasjon med behandling har mange behov for yrkesrettede tiltak for å holde seg i eller vende tilbake til sin jobb. Sykmelding, med vekt på fravær og hvile, er et ofte brukt tiltak ved sykdom. Ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet gjerne viktig, fordi det bidrar til å gi hverdag form og struktur, og gir mindre rom for passivitet, ensomhet og depressiv grubling. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene, eventuelt kombinert med gradert sykmelding, kan være til god hjelp.
Les mer om flere psykiske lidelser
